En løssluppen teateraften

I forrige uke var jeg på Nationaltheateret for å overvære en prøveforestilling av En midtsommernattsdrøm som hadde premiere nå på lørdag. Det var en herlig og ustyrtelig morsom aften. Jeg har sett stykket en gang før, da det ble satt opp på Trøndelag Teater for noen år siden. Det morsomme med å se et teaterstykke flere ganger er at det kan by på totalt forskjellige opplevelser. I Trondheim var stykket hakket mer tradisjonelt, med eventyrkostymer og mye trolsk stemning. Hovedvekten i komedien var lagt på det dramatiske og drømmeaktige.

Derfor var jeg overhodet ikke forberedt på å le så jeg fikk vondt i magen da jeg igjen skulle se En midtsommernattsdrøm. Nationaltheatret har lagd en fantastisk morsom, lekende og original forestilling. Skuespillerne gjør en fantastisk innsats med en mimikk og et kroppspråk som er ren komedie. Særlig Gisken Armand gjorde en uforglemmelig innsats som Helena.

Det beste med å gå på prøveforestillingen var at det var slik jeg skulle ønske teateraftener var til vanlig. Det var mange forskjellige og særlig mange unge mennesker i salen. I tillegg var det en veldig avslappet stemning og publikums holdning var blottet for det høytidelige alvoret som ellers kan ligge litt tungt på skuldrene når man setter seg ned på plysjstolene i Nationaltheatrets hovedsal. Kanskje er det bare fordi jeg aldri har sett en komedie på denne scenen før, men jeg syntes at både latter og applaus satt løsere og var mer spontan enn hva jeg har opplevd før.

I går kunne avisenes teateranmeldere fortelle at de i likhet med meg er svært begeistret for En midtsommernattsdrøm. Jeg tenker gå og se den en gang til, nå som den er ferdig og i mer finpusset drakt. Og denne gangen skal jeg ta med ferdig oppvarmede lattermuskler.

Her noen klipp fra forestillingen: