Ferielektyre

I dag er det siste arbeidsdag før jeg starter på runde 2 med ferie. Jeg hadde fri første uka i juli. Den ble delvis tilbrakt i Bergen og delvis med å lete etter katt hjemme i Oslo. Nå skal jeg ha to uker fri. Heller ikke denne gangen noen eksotiske reisemål (alle feriepenger blir spart til New York-tur i september). Jeg skal være noen dager på den superidylliske hytta til familien min. Den ligger rett i vannkanten litt utenfor Moss og er verdens beste plass. Så blir det full fart på Månefestivalen i Fredrikstad. I den andre ferieuka blir det nok til veksling mellom Fredrikstad og Oslo. Jeg er en av disse som ikke har problemer med å slappe av og nyte ferielivet selv om jeg er hjemme. Der andre kanskje ville følt en trang til å pusse opp, ommøblere, bone gulvet og lignende, har jeg ingen problemer med å daffe rundt og være turist i egen by.

Hvis jeg har noen slags form for mål for ferien utover å kose meg så er det å skrive og lese mest mulig. Følgende bøker er nylig lånt fra biblioteket for å leses i ferien:

Om å skrive av Stephen King.

Denne tjuvstartet jeg på i går og jeg liker den veldig godt. I første del av boka forteller King om oppveksten og hvordan han etterhvert ble forfatter. Det er veldig morsomt og underholdende, og han har en utrolig bra måte å beskrive ting på. Du skjønner hvorfor han har både skrevet og solgt bøttevis med bøker. I andre del (som jeg ikke har kommet til ennå) skriver han mer om det håndverket det er å skrive. Jeg har ikke lest noe av Stephen King før (skrekk er ikke helt min sjanger), men blir litt fristet til å gi ham flere sjanser etter dette. Broren min har akkurat lest Dark Tower-serien hans og mente den var knallbra. Kanskje jeg sjekke det ut etterhvert.

Store forventinger av Charles Dickens

At jeg nesten ikke har lest noe av Dickens har lenge naget i min litterære samvittighet. Jeg leste Oliver Twist på ungdomsskolen, men det eneste jeg husker var at jeg syntes den var litt oppskrytt. Nå nærmer jeg meg i hvertfall Dickens igjen. Jeg valgte en norsk utgave selv om jeg vanligvis leser engelske bøker på engelsk. Dette er litt fordi jeg følte meg lat og den norske oversettelsen virket mer språklig tilgjengelig, og litt fordi de engelske utgavene jeg fant var trykket med så liten skrift at jeg ble sliten bare av å se på det.

Historien om fru Berg av Ingvild H. Rishøi

En ny novellesamling fra Rishøi som fikk strålende kritikker for debuten La stå i 2007. Rishøi var gjest på Litteratur på Blå i våres og da snakket hun om og leste fra denne boka. Siden da har jeg stått på venteliste og gledet meg til å lese den. Jeg tror ikke jeg blir skuffet.

Disse bøkene er et lite forsøk på å få med seg noe «seriøs» litteratur etter at det stort sett har gått i urban fantasy de siste ukene. Men det er fort mulig at jeg sprekker og må kjøpe enda en bok i «Women of the Otherworld»-serien til Kelley Armstrong (som jeg har hatt planer om å blogge om, men ikke har fått somlet meg til ennå).

Hvis noen av dere har noe ferielektyre dere vil anbefale så gjør gjerne det!

Endelig ny lyd

For en stund siden klagde jeg over hvor vanskelig det er å finne ny musikk som virkelig treffer meg. Men halleluja, nylig oppdaget jeg The Jezabels. De er fra Sydney, Australia og spiller en blanding av indie rock og indie pop. Det er fengende som fy, samtidig har både melodiene og tekstene en dybde som gjør at man kan lytte til dem igjen og igjen. Vokalist Hayley Mary har en nydelig stemme som kan være både forførende myk og voldsom . Til tider kan hun minne en del om Siouxsie Sioux. The Jezabels har blitt sammenlignet med blant annet Florence and the machine som jeg også liker.

The Jezabels har gitt ut tre EP-er. Alle tre på høyt nivå og de er blitt mitt soundtrack denne sommeren.

En av mine favorittlåter har den fantastiske tittelen «Disco biscuit love». Man må bare digge det.

The Jezabels spiller på John Dee i Oslo 25. september. Jeg har definitivt tenkt til å sikre meg en billett.

Å glede seg

Noe av det beste som finnes er å ha ting å glede seg til. Noe som får sommerfugler til å flakse i magen og et mer eller mindre permanent glis til å klistre seg til ansiktet. Nå har jeg så mye å glede meg til og glede meg over at jeg har litt problemer med å sitte stille og konsentrere meg. Helst vil jeg bare sose rundt og dagdrømme om alt som er fint og gjøre koslige forberedelser.

De neste månedene byr på så mange fine ting.

Juli: Om noen dager har jeg ferie hvor jeg skal være på den flotte hytta vår og så i Fredrikstad på Månefestivalen.

August: Mer ferie og så skal vi på ultralyd og se på den lille alienen vår. Jeg gleder meg så utrolig mye. Selvsagt er jeg litt engstelig for at de skal oppdage noe galt, men mest tenker jeg på hvor fint det blir å skulle komme litt nærmere å bli kjent med babyen min.

September: Min kjære og jeg drar til New York City for en uke. En av mine største reisedrømmer går i oppfyllelse.

Oktober: Min kjære og jeg gifter oss i Fredrikstad. Jepp, siden forrige uke har jeg vært forlovet og vi er allerede i full gang med planlegging. Det blir et lite bryllup, men jeg tror det kommer til å bli utrolig koslig. Når jeg tenker på at om bare drøyt tre måneder kommer jeg til å være gift med en person som gjør meg mer lykkelig enn jeg trodde var mulig, da klarer jeg ikke å slutte å smile.

En annen stor kilde til glede er en ting som allerede har skjedd: katten kom hjem! På torsdag kveld skulle vi ut og lete etter ham og jammen stod han ikke rett utenfor døra! Tynn og skitten i pelsen, men ellers i god behold. Nå som han har vært hjemme noen dager og fått masse kos og stell og tunfisk begynner han å bli sitt gamle jeg, bare enda mer kosete. Virker som han har skjønt hvor godt han har det hjemme. Det er herlig å ha en pus i hus igjen, særlig nå som min kjære er borte i noen dager med jobben.

Dette ble en litt lang skryteliste over alt som er bra for tida. Strengt tatt er det slikt de gamle grekerne advarte mot fordi gudene kunne bli misunnelige og sende ulykke etter deg slik at du ikke skulle tro at du var noe. Men vi får håpe at Zevs og gjengen har bedre ting å drive med og jeg kan få sitte på min rosa sky i fred en stund til og glede meg så det kribler i tærne.

 

Alien ombord

Selv om dagene er litt triste nå på grunn av katten som er forsvunnet er det én ting som særlig lyser opp livet mitt og som egentlig overgår det meste annet som foregår rundt meg: om ca 6 måneder er det et annet lite vesen som kommer til å flytte inn hos oss. Jepp, jeg har en alien ombord. Et lite vesen som snart kommer til å forandre livet mitt totalt vokser inne i meg. Selv etter flere uker med å prøve og venne meg til tanken kommer jeg fortsatt ikke over hvor fantastisk og egentlig ufattelig det er.

De to siste ukene har magen begynt å poppe en del ut og det er veldig stas å endelig bli synlig gravid, selv om det nok ennå ikke er alle som legger merke til det (selv synes jeg jo at det burde være åpenbart). For litt siden måtte jeg gå til innkjøp av mer gravidvennlig tøy da særlig de vanlige buksene allerede begynte å bli ubehagelig stramme over magen. Det er utrolig koslig å ha en liten mage å kose på. Jeg leste et sted at allerede fra uke 7 kan fosteret kjenne at man stryker utenpå magen. Om ca en uke kan det begynne å oppfatte lyd. Den musikalske oppdragelsen kan med andre ord starte tidlig ;)

Å være gravid må være det fineste og merkeligste jeg har vært med på. Selv om jeg rasjonelt sett vet at det er et foster i magen min er det likevel vanskelig å forestille seg. Derfor var det ganske spennende da jeg var hos legen på kontroll i dag. Ved hjelp av et doppler-apparat kunne vi høre hjerteslagene til barnet mitt. Det slo fort, fort, mye fortere enn mitt. Det var fantastisk å høre lyden som bekrefter at det er et annet lite menneske der. Allerede nå kjenner jeg at jeg er litt utålmodig etter å møte denne lille personen. På en annen side er det fint å vente, fint å glede seg og forberede seg på alt som skal komme.

Om å savne en pus

Det er mye som har distrahert meg fra blogging i det siste. Ferie og en tur til Fredrikstad og en tur til Bergen for eksempel. Men først og fremst går mye av energien min med på å bekymre meg for katten min som snart har vært savnet i en uke.

I nesten to år har jeg hatt gleden av å dele leiligheten med Presley, en litt rampete men veldig søt og sjarmerende skogkatt. Onsdag morgen i forrige uke våknet jeg og han var borte. Det viste seg at jeg hadde glemt å lukke stuevinduet før jeg gikk og la meg og dermed var katten vekk. Dette til tross for at vi bor i tredje etasje. Jeg løp ut i lett panikk og lette. Ingen pus noe sted. Siden har broren min og samboeren hans lett, jeg og samboeren min har lett, vi har hengt opp plakater i hele nabolaget og litt til og lagt ut annonser på nettet. Ingen pus. Og kun en telefon fra noen som mente å ha sett en skogkatt.

Hele tida går jeg rundt og har en kjip følelse av hjelpesløshet. Jeg kan lete, men sannsynligheten for å finne ham på den måten virker mindre og mindre. Samtidig tenker jeg på hvor hjelpesløs Presley er. Han har alltid vært innekatt og er overhodet ikke vant til å klare seg ute. Er han skadet, er han død, kryper han forvirret rundt i en busk? Har noen funnet ham og tatt vare på ham? Det er så fælt å ikke vite. Det er kjemperart å være hjemme nå som det ikke er en katt der. Plutselig er det ingen som møter meg med et mjau når jeg kommer inn døra, ingen som stikker ut i gangen for å snuse når jeg tar inn avisa om morgenen. Ingen som krøller seg inntil meg på sofaen og vil kløes bak øret. Plutselig er jeg ikke nødt til å passe på hvor jeg legger fra meg strikketøyet eller hårspennene mine som vanligvis er fristende leker for pus. Det er rett og slett litt for stille i leiligheten.

Jeg har hørt historier om folk som har funnet igjen katten sin etter både uker og måneder. Jeg håper så inderlig at dette blir en av de historiene. Vi savner så sårt å ha en pus i hus.

Så hvis noen skulle se en litt fortapt skogkatt i Bjølsen/Sagene-området: det kan være Presley og han må komme hjem! Her er lenke til annonsen jeg har lagt ut på dyrebar.no: Katt savnet – Presley