Stikkordarkiv: Nationaltheatret

En løssluppen teateraften

I forrige uke var jeg på Nationaltheateret for å overvære en prøveforestilling av En midtsommernattsdrøm som hadde premiere nå på lørdag. Det var en herlig og ustyrtelig morsom aften. Jeg har sett stykket en gang før, da det ble satt opp på Trøndelag Teater for noen år siden. Det morsomme med å se et teaterstykke flere ganger er at det kan by på totalt forskjellige opplevelser. I Trondheim var stykket hakket mer tradisjonelt, med eventyrkostymer og mye trolsk stemning. Hovedvekten i komedien var lagt på det dramatiske og drømmeaktige.

Derfor var jeg overhodet ikke forberedt på å le så jeg fikk vondt i magen da jeg igjen skulle se En midtsommernattsdrøm. Nationaltheatret har lagd en fantastisk morsom, lekende og original forestilling. Skuespillerne gjør en fantastisk innsats med en mimikk og et kroppspråk som er ren komedie. Særlig Gisken Armand gjorde en uforglemmelig innsats som Helena.

Det beste med å gå på prøveforestillingen var at det var slik jeg skulle ønske teateraftener var til vanlig. Det var mange forskjellige og særlig mange unge mennesker i salen. I tillegg var det en veldig avslappet stemning og publikums holdning var blottet for det høytidelige alvoret som ellers kan ligge litt tungt på skuldrene når man setter seg ned på plysjstolene i Nationaltheatrets hovedsal. Kanskje er det bare fordi jeg aldri har sett en komedie på denne scenen før, men jeg syntes at både latter og applaus satt løsere og var mer spontan enn hva jeg har opplevd før.

I går kunne avisenes teateranmeldere fortelle at de i likhet med meg er svært begeistret for En midtsommernattsdrøm. Jeg tenker gå og se den en gang til, nå som den er ferdig og i mer finpusset drakt. Og denne gangen skal jeg ta med ferdig oppvarmede lattermuskler.

Her noen klipp fra forestillingen:

Reklamer

Forsvinningspunkt

I dag er det 55 år siden Tor Ulven ble født. En av Norges største poeter og prosaister. Depressiv, besynderlig. Mediesky, ga bare et intervju og mottok aldri noen av prisene sine personlig. Skrev tekster som vanskelig lar seg oppsummere før han begikk selvmord i 1995.

Ulvens dikt har samme effekt på meg som det å høre på melankolsk musikk har. I likhet med The Cure og Joy Division er Ulven dyster, han beskriver det mørke i mennesket og i samfunnet. Og likevel blir jeg glad av det. Jeg tror det er fordi jeg får følelsen av  å få innsikt i noe sant, noe ekte. Også er det vakkert. Jeg kommer aldri vekk fra dette at det triste og urovekkende kombinert med det vakre er uimotståelig forførende. Som når du står i en gammel gotisk kirke. Du har det tunge og det dystre samtidig med de svimlende buene og det magiske lyset som kommer gjennom det fargede glasset som en strime av håp.

Jeg har valgt ut to dikt av Ulven, hentet fra samlingen Forsvinningspunkt, utgitt året jeg ble født.

Bortenfor smertegrensen

bryter alle

sinnrike

innretninger

sammen.

Fluorescerende tallrekker

inne i øyeeplet

som kretser

rundt et blindt

punkt.

Rapporter om gjenoppstandne

livsformer,

forstadier til det

monstrøse, dryppende

av fostervann.

Uutholdelig lysstyrke,

lengre levetid.

*

Linjene i hånden

løper videre

som stier.

Hvor de ender, dit

kommer du ikke.

Men det er tunge steg

på vei langs dem,

i motsatt retning,

gjennom deg

og ut på den andre siden.

Med utsikt over byen

og fjorden.

På onsdag var det premiere på En vanlig dag i helvete på Amfiscenen på Nationaltheatret. Stykket er regissert av Ole Anders Tandberg og er basert på dikt og prosatekster av Ulven. En vanlig dag i helvete har bare fått rosende omtale etter hva jeg kan se, og jeg håper på å få sett stykket selv så fort som mulig. I mellomtiden skal jeg kose meg med Ulvens Samlede dikt som jeg plukket opp på Deichman i dag.

Her er noen anmeldelser av En vanlig dag i helvete:

Klassekampen

Morgenbladet

Flamme Forlag

OsloPuls

tor_ulven

Tor Ulven

14. november 1953 – 18. mai 1995


Reklamer