Fram til nå har det vært en veldig hektisk høst, men nå ser det ut til at ting endelig roer seg litt ned. Jeg er slapp og daff etter mange hektiske dager og mørke morgener. Målet er å langsomt hente seg inn igjen og faktisk nyte denne årstiden som jeg er så glad i. Lese bøker jeg har lånt, høre på stemningsfull høstmusikk på iPoden mens jeg går turer langs elva i den nye fine duffelcoaten min og ser på fargene som endrer seg fra dag til dag. Om to dager drar jeg til Helsinki og blir der i en hel uke. Jeg gleder meg veldig. Design og Lapin Kulta, emokids med HIM-tskjorter og folk med pelslue. Surre inn og ut av gater jeg ikke kjenner. Kanskje skrive litt på hotellrommet på kvelden, men inntrykk og tanker synker inn.
For å gå høsten stilfullt i møte: cool look og cool jazz
Vi varmer opp til Patti Smith-kveld på Blå i morgen. Jeg leste ut en biografi om henne i går, og begynner å glede meg skikkelig til dette arrangementet. Her er teksten og låta Wing fra comeback albumet Gone again som kom i 1996. Ikke en av hennes beste tekster, men jeg er helt forelsket i den nydelige sangen.
Wing
I was a wing in heaven blue
soared over the ocean
soared over Spain
and I was free
needed nobody
it was beautiful
it was beautiful
I was a pawn
didn’t have a move
didn’t have nowhere
that I could go
but I was free
I needed nobody
it was beautiful
it was beautiful
and if there’s one thing
could do for you
you’d be a wing
in heaven blue
I was a vision
in another eye
and they saw nothing
no future at all
yet I was free
I needed nobody
it was beautiful
it was beautiful
and if there’s one thing
could do for you
you’d be a wing
in heaven blue
and if there’s one thing
could do for you
you’d be a wing
in heaven blue
and if there’s one thing
could do for you
you’d be a wing
in heaven blue
En ting jeg glemte å nevne i gårsdagens post er at det nå i helgen er Oslo Bokfestival. Festivalen har et meget omfattende program som startet i går, og alt er gratis!
Jeg prøvde å se litt på programmet, men det var rett og slett altfor mye der til at jeg kunne bestemme meg for noen ting som helst. Heldigvis kom den makeløse Kaja Marie meg til unnsetning og kom med en overkommelig liste anbefalinger. Jeg rekker neppe innom alt dette, men håper på å få med meg et par ting i dag og i morgen.
Lørdag
14:15 Generasjon Sex – Saras telt
17:00 Litterært vorspiel – Cappelen Damm
18:00 Forfattersentrums forfatterskole – Saras telt
20:00 Førpremiere på Maskeblomstfamilien – Operataket
Søndag
11:30 Litterære smakebiter (Bla. Aina Basso) – Operaen
12:00 Samtidsstemmer – Operaen
13:30 Street Art Norway – Operataket
14:00 Blogging og sosiale medier – Operataket med påfølgende bokbloggertreff
Om noen timer er det helg. Denne uka har gått sinnsykt fort, den første skikkelige høstuka, hvor jeg må ha på jakke selv når jeg går fort og blir varm og det kommer frostrøyk ut av munnen min når jeg går ut døra på morgenen, og jeg finner fram alle de fine skjerfene mine, og jeg bruker ullsokker inne i leiligheten på kvelden og trærne utenfor vinduet mitt har fått enda flere gule blader enn de hadde i forrige uke.
Nå er det plutselig helg i igjen. Jeg lurer på hvor mye jeg rekker å skrive. Jeg må støvsuge og vaske badet og helst vaske klær og, men helst vil jeg bare skrive og så gå ut og drikke øl sammen med kjæresten min, gå tur langs elva hånd i hånd, se på høstfargene i trærne og spise en vaffel på markedet på Blå.
Og jeg må lese lese og tenke tenke på arrangementet mitt på Blå som er allerede nå på tirsdag. Da blir det Patti Smith-kveld. Jeg har mast om Patti Smith en del her på bloggen og nå tirsdag 21. september kl 19.15 skal jeg få ut alt om Patti. Det blir meg, Geir Gulliksen og Susanne Christensen, og jeg gleder meg innmari samtidig som jeg er litt svimmel og kvalm av prestasjonsangst. Det er Patti, Geir og Susanne og jeg føler meg way out of my league. Men jeg nidigger Patti, jeg har brukt de siste månedene på å lese henne, lese om henne, jeg hører på musikken hennes hver dag. Og jeg håper det holder, jeg tror det holder. Jeg håper det blir en kveld hvor alle får et like stort kick ut av den dama som det jeg gjør.
Men først er det helg og jeg skal gå ut og spise et sted jeg ikke har vært før, jeg skal sove lenge og jeg skal dykke inn i tekst og bøker, puste inn høsten og drikke øl. Og kanskje lage vafler.
Da Nasjonalbiblioteket for en tid tilbake begynte å legge bøker gratis ut på nettet trodde jeg at dette først og fremst var gamle bøker frigjort fra copyright. Og det er jo vel og bra, selv om det ikke er kjempeofte at jeg føler for å lese romaner fra 1800-tallet på nettet. Men for litt siden oppdaget jeg at mange nyere fine bøker finnes på nett. Det skjer stadig oftere at jeg søker opp en bok enten i Bibsys eller på Deichmanske sine sider og finner en lenke til e-versjonen hos nb.no.
Det er ikke helt optimalt å lese hele bøker på pc-skjermen, men det er veldig kjekt når jeg vil titte på bøker som jeg ikke har umiddelbar tilgang på. Det er også fint for å sjekke ut bøker man kan tenke seg å lese. Og fx kortere diktsamlinger går bra å lese online. Plutselig har jeg tilgang på en stor bit av Nasjonalbiblioteket hjemme i stua mi.
Her er noen bøker jeg er veldig glad som nå bare er et lite søk unna:
Høsten er en bra tid for varme ting, som te, kakao og myke ullpledd. Og suppe.
Jeg har dilla på suppe for tida og tester stadig nye oppskrifter. Jeg har med årene blitt stadig mer glad i å lage mat, men synes ikke noe særlig om kompliserte oppskrifter som tar lang tid å lage. Derimot er jeg veldig tilhenger av oppskrifter som beviser at det ikke må være komplisert og tidkrevende å lage god mat fra bunnen av.
Nettopp derfor er jeg så glad i suppe. Mulighetene er uendelige og mange supper kan lages i noen få enkle trinn: Kok opp buljong, hiv oppi det du vil ha, kok i ca 15 min, spis med noe godt brød/flatbrød til. Ta-daaa!
Den suppa jeg lager oftest er en rød linsesuppe som er innmari god. Oppskriften fikk jeg fra boka Lettlaget vegetarmat, som jeg fikk av min mor da jeg i en alder av 16 la kjøtt på hylla for godt. Denne boka blir fortsatt flittig brukt.
Oppskrift på rød linsesuppe
3 dl røde linser, godt skylt
12 dl grønnsaksbuljong
1 boks hakka tomater
1 liten purre, finsnittet
2 gulrøtter i tynne skiver
1 grønn paprika, finhakket
3 fedd hvitløk, finhakket
1 laurbærblad
1 ts malt karve
Cayennepepper
Salt
Hakket persille
Ha alt oppi gryta. La småkoke i ca 15 min. Smak til med salt og cayennepepper. Strø hakket persille over til slutt. Ekstra godt med en dæsj rømme og ferskt brød til.
Anbefalt litteratur: Eating animals av Jonathan Safran Foer
Anbefalt soundtrack: The Smiths – Hatful of hollow (vokalist Morrissey er aktivistisk vegetarianer)
Jeg fikk to diktsamlinger i postkassa i dag, og dermed blir ukas poesi-post todelt.
Den ene boka var Illuminations av Arthur Rimbaud som jeg hadde bestilt fra Amazon. Diktene er på fransk med den engelske oversettelsen ved siden av. Fransken min er ganske begrenset, så engelsk oversettelse er fint. Jeg har tilbrakt de siste månedene med å lese meg opp på Patti Smith, selvbiografien Just kids, en uautorisert biografi og diverse samlinger med diktene hennes. Patti er fullstendig besatt av Rimbaud, han er hennes helt og avgud. Jeg har selv bare lest noen av diktene, i en nynorsk oversettelse jeg ikke helt klart å få sansen for. Derfor bestemte jeg meg for å få tak i en engelsk utgave.
DEPARTURE
Seen enough. The vision was met with in every air.
Had enough. Sounds of cities, in the evening and in the sun and always.
Known enough. Life’s halts. — O Sounds and Visions!
Departure in new affection and new noise.
Den andre boka var den nye singelen fra Flamme Forlag, Dronninga er død, en gjendiktining av tekstene til The Smiths sitt genierklærte album The queen is dead.
Det var Grytten som først fikk meg frelst på The Smiths. Den første novella i Bikubesong, Syng meg i søvn, er vakker, sørgmodig, om tro på kjærligheten og kjærligheten til The Smiths. Den beste popsangen noensinne skrevet er på The queen is dead. Her er et utdrag fra Gryttens gjendiktning av There’s a light that never goes out.
Det fins eit lys som aldri går ut
Vi kjører ut i kveld, lukta av laurdagskvelden
lukta av nederlag og triumf, lukta av fart
lukta av motorolje som dryp inn i songane
ut i lyset, ned ei mørke gatene, og om ein buss
hadde kjørt inn i oss, for ein himmelsk måte å dø på
og om ein trailer på tin tonn hadde meid oss ned
å dø ved sida di, vel gleda er mi, privilegiet er mitt
så bli med ut, i Manchester i Odda, i Loddefjord, på Askøy
i forstadene i Paris, i Moskva og Zagreb, i Brooklyn
og i Birmingham, i Roma og i Førde, i Stavanger og på
Fosnavåg, bli med ut i kveld, bli med ut i kveld, vi kjem aldri
heim igjen, for vi har ingen heim lenger, vi har ingen heim
I bloggen til Flamme Forlag er det særlig en spalte jeg har satt stor pris på, og det er Litterært soundtrack. Der forteller utvalgte forfattere om hva hun/han hørte på da de skrev den siste boka si.
Noen av forfatterne sier at de helst skriver til stillhet, og musikken de nevner er den de har hørt på innimellom skriveøktene, men som har bidratt til å sette dem i riktig stemning.
For meg varierer det litt om jeg kan høre på musikk eller ikke når jeg skriver. Ofte synes jeg det er fint. Jeg hører som regel på musikk nærmest konstant når jeg er hjemme (unntatt hvis jeg se på tv, men noen ganger da og), og stillhet i leiligheten kan nesten virke litt unaturlig. Men hvis jeg sliter veldig med konstentrasjonen må alle lyder bort. Noen ganger er bakgrunnsmusikk fint for å hindre at jeg blir rastløs. Andre ganger kan musikken være direkte inspirerende. (Da jeg skrev nanowrimo-romanen min fjor hadde jeg ofte en av Harry Potter-filmene stående på i bakgrunnen mens jeg skrev for å komme i riktig fantasy/eventyr-stemning. Det fungerte overraskende nok veldig bra).
Her er noen av mine bakgrunnsfavoritter. Nå for tiden går det særlig i Loreena McKennitt. Musikken hennes er fantastisk nydelig og har akkurat den rette stemningen for boka jeg skriver på nå.
Har dere noe musikk som er bakgrunnsfavoritter for skriving (og lesing)?
Jeg er merker at jeg har kommet til et «forandring eller død»-øyeblikk angående denne bloggen. Jeg startet å skrive her i januar 2008 fordi jeg trengte en ny måte, et nytt sted å uttrykke meg på. I årevis hadde jeg holdt på med studentavis og studentradio. Så begynte jeg å jobbe og hadde ikke lenger tid til såpass tidkrevende hobbier. Men jeg savnet det, jeg var vant å ha et offentlig sted å få ut tanker og meninger, vant til å tenke formidling. Så noen jeg kjente foreslo at jeg skulle begynne å blogge. Blogg var da et ganske ukjent konsept for meg, jeg hadde knapt lest en blogg før jeg satt i gang. Etterhvert fant jeg ut av det og etterhvert fikk jeg lesere.
Men høsten 2008 begynte jeg å skrive skjønnlitteratur, mine første spede forsøk på en roman. Siden har det gått i rykk og napp og ulike skriveprosjekter har dukket opp. Men nå i år har denne skrivingen blitt en større og større del av livet mitt. Fra å være noe jeg bare gjorde litt på gøy har det å skrive skjønnlitterært blitt en trang, noe jeg må gjøre. Hvis det går et par dager ut at jeg har tid til å skrive blir jeg frustrert og irritert. Det er noe som sprenger og må ut fra hodet mitt, ut gjennom fingrene. Jeg har fått et nytt utløp gjennom bøkene jeg prøver å skrive.
Men hva da med bloggen? Den er blitt vanskeligere å skrive. Den er ikke lenger like viktig for meg for å få ut skrivelysten min. Fordi jeg har begrenset tid til å skrive føler jeg også at alt skriveoverskudd burde gå med til bokmanus. Fordi jeg stort sett er mest opptatt av mine egne prosjekter, bokskriving og Litteratur på Blå, så leser jeg ikke så mye bøker og tegneserier lenger, i hvertfall ikke nå for tida, jeg føler derfor at jeg har mindre kulturting å formidle om slik jeg har pleid å gjøre.
Er det da slutten på denne bloggen? Det føles trist ut å skulle gå fra noe jeg har holdt på med i nesten tre år. Det er lengre enn jeg har klart å holde på noen annen hobby, bare så dere vet det.
Eller må jeg bare tenke annerledes om hva jeg gjør her? Hittil har jeg vært bundet til tanken om at dette er en slags personlig kulturblogg. Nå mistenker jeg at hvis denne bloggen skal overleve så kommer den til å bli noe annet. Mer personlig kanskje? Er det i det hele tatt noen som kommer til å savne denne bloggen om den forsvinner? Jeg tror jeg kommer til å savne den, selv om jeg ikke har vært så flink til å passe på den i det siste. Så jeg tror jeg fortsetter, men muligens i en litt annen stil enn før. Vi får se. Kanskje blir det bare jeg som merker forskjell.
Rullerusk er bibliotekar, bokelsker og wannabeforfatter med nerdete og huslige tendenser. Skriver om det som faller henne inn og det som begeistrer henne.
Rullerusks rablerier 