Monthly Archives: juli 2009

Rullerusk goes to Blå

En strålende gladnyhet til dere som synes at det rett og slett ikke blir nok med Rullerusk kun på nett; jeg har nå blitt tatt opp i redaksjonen til Litteratur på Blå! Det vil si at jeg nå er en av dem som sørger for at det nesten hver tirsdag er noe spennende og litterært som skjer på det utmerkede utestedet Blå nede ved Akerselva.

Jeg har selvsagt masse ideer til interessante temaer, og har allerede så smått begynt å booke gjester til mitt første arrangement. Litteratur på Blå skal snart ha sesongens første redaksjonsmøte og høstens program skal være klart en stund uti august. Jeg gleder meg veldig til å komme i gang og vil selvfølgelig holde dere oppdatert om hva som skjer. I tillegg har Litteratur på Blå en nettside med all relevant informasjon. http://www.litteraturpabla.no/

Håper vi ses på Blå i høst!

blaa


Hva lusker i mørket?

Tegneserier er fint året rundt, men kanskje enda bedre om sommeren når man trenger masse underholdende ferielektyre. Derfor skeiet jeg ut på Outland for litt siden og kjøpte en stor bunke med nye album. Blant dem var alle de fire heftene som hittil har kommet ut om den unge og driftige Courtney Crumrin. Den anbefales til alle som i likhet med meg mener at overskyede sommerdager er perfekte for å drømme seg bort i cute goth-mysterier.

Courtney Crumrin er en skarp og temmelig egenrådig jente. Foreldrene hennes er bare opptatt av å tjene penger, de har aldri tid eller fantasi til å fortelle eventyr eller gå en tur i skogen. Når fortellingen om Courtney Crumrin starter flytter hun og foreldrene inn hos hennes grandonkel Aloysius Crumrin. Snart viser det seg at den eksentriske gamle mannen i det store mystiske huset er en stor trollmann. Og når Courtney etterhvert blir kjent med den magiske verden oppdager hun at hun også har spesielle evner.

Det som gjør disse bøkene så bra, i tillegg til de nydelige tegningene og spennende historiene, er at Courtney er en heltinne som er langt fra udelt snill. Hun blir glad i folk og prøver ofte å gjøre det hun synes er rett, men hun er også ganske likegyldig ovenfor skjebnen til folk hun ikke liker. Hun kan slik minne om en karakter fra Roald Dahls univers. Jeg liker også at flere av fortellingene ikke har noen happy ending. Det er Courtneys dannelsesreise vi ser og en av livets harde lekser er at ting langt fra alltid går din vei og at dårlige ting skjer med bra mennesker (eller vesener). Forhåpentligvis vil ikke Courtney miste motet av den grunn og jeg venter spent på bind fem i serien.

crumrin


Poesi mens vi puster 40

efteråret findes; eftersmagen og eftertanken

findes; og enrummet findes; englene,

enkerne og elsdyret findes; enkelthederne

findes, erindringen, erindringens lys;

og efterlyset findes, egetræet og elmetræet

findes, og enebærbusken, ensheden, ensomheden

findes, og edderfuglen og edderkoppen findes,

og eddiken findes, og eftertiden, eftertiden

-Inger Christensen

fra samlingen Alfabet (1981)


Månefestivalen lyser ned på deg

I ettermiddag starter sommerferien min på ordentlig. Og hva bedre å markere det med enn å dra på festival? Skjønt det blir ikke sånn ordentlig festival. For å virkelig dra på festival på man bo telt, drikke øl som har blitt mer enn lunkvarm under teltduken og ha minst noen hundre meter å gå til nærmeste dusj. Jeg nøyer meg med å innlosjere meg på gjesterommet i min mors svært komfortable hus. Derfra er det kort vei til ferjeleiet hvor man for ti små kroner kan krysse Glomma og ankomme i Norges best bevarte festningsby. Dette begynner å høres ut som en turistflyer, jeg prøver altså å si at denne helgen arrangeres Månefestivalen i Gamlebyen i Fredrikstad og jeg tror det blir strålende.

Det er hovedsaklig lørdag som blir den store festivaldagen for meg. Da vil blant andre Lucky Malice, Skambankt, Kaizers Orchestra og Tommy Tokyo and Starving for My Gravy stå på scenen.

Det er først og fremst Tommy Tokyo jeg kommer for å se. Den siste plata deres, Smear your smiles back on, har fått veldig mye spilletid på iPoden min i de siste ukene. Uten tvil et av Norges beste band og ikke minst best skjegg.

Det vil også bli litterære innslag som er verdt å få med seg. Torgrim Eggen, Bård Torgersen, Vilde Heggem, Simen Hagerup og  blogger/forfatter/poet Ida Jackson aka Virrvarr vil lese og fortelle.

Månefestivalen kan også by på kunst, historiefortelling, teater og sirkus. Forhåpentligvis vil det være nok til å døyve litt av angeren på at jeg ikke kjøpte billett til Øyafestivalen i år.


Sånn går no dagan

Et av minusene med å blogge (jeg lurer på om jeg har vært inne på dette før?) er at man får så himla dårlig samvittighet når man ikke har klart å skrive noe på en stund. Jeg har masse ideer til bloggposter oppe i hodet, men hver gang jeg prøver å skrive så blir det bare halvferdig. Kanskje er det fordi jeg er litt deppa? Jeg hadde akkurat blitt varm i samboertrøya da min kjære måtte avgårde til en annen landsdel for å bygge hytte. Nå har jeg vært hjemme alene i en uke og det er noe jeg setter særdeles liten pris på. Jeg er redd jeg er en av disse patetiske menneskene som blir på randen av fortvilelse når ens bedre halvdel har vært fraværende i mer enn tre dager. Leiligheten er bare så altfor stor og tom og stille. Og fortsatt er det flere dager til han kommer hjem. Jeg hører på Aimee Mann og føler meg stusselig.

littsalongJeg distraherer meg selv med å konsumere størst mulig mengde populær- og høykultur. I går kveld leste jeg Litterær salong av Brit Bildøen. Bildøen presenterer i korte, velskrevne og personlige essay ti kvinnelige forfattere som er viktige for henne. Ettersom man stadig hører påstander om at kvinner ikke er like flinke til å skrive som menn, eller ihvertfall ikke er like nyskapende og interessante som menn, så var det utrolig deilig å få denne boka mellom hendene. Her er masse ammunisjon å ta bruk når man blir møtt med utsagn av typen «å nei, kvinner skriver bare om kvinner, det er så kjedelig».

Jeg er særlig glad for at Bildøen har et essay som Carol Shields, en kanadisk forfatter viss navn altfor sjeldent dukker opp når store kvinnelige samtidsforfattere skal nevnes. Shields skrev blant annet Kjærlighetens republikk, som er en av mine yndlingsbøker og som jeg har lest mange ganger siden jeg fikk den i 1997.

 

Ellers har veldig mye tid gått med på å se på Veronica Mars, serien om high schooler og social outcast Veronica som går i farens fotspor som privat etterforsker og ikke lar noen som bråker med henne slippe ustraffet fra det. Serien er rett og slett vanvittig kul og spennende og ikke minst avhengighetsskapende, jeg ser lett fire episoder i strekk. Og jeg har fjortiscrush på Logan, Veronicas største love interest og en notorisk bad boy. Eller kanskje rettere sagt på paret Logan og Veronica (eller LoVe som fansen kaller dem). Tror ikke jeg har vært så engasjert i en tv-romanse siden Buffy og Angel (eller kanskje Buffy og Spike? Jeg klarer aldri bestemme meg for hvem jeg synes er best for Buffy). LoVe har uansett en kjemi som får det til å sprake og gnistre av skjermen. Man kan lett trekke paralleller til Bogart/Bacall og Hepburn/Tracey. I går så jeg ferdig sesong 2 om Veronica. I ettermiddag skal i gang med tredje og tragisk nok siste sesong. Jeg vil forresten anbefale alle interesserte å lese Oda Bhars flotte blogginnlegg «Feministisk Noir»  hvor hun analyserer Veronica Mars.

love1

Det beste som har skjedd den siste uka er at jeg har begynt å skrive igjen. Jeg kom jo så godt i gang med et romanmanus i våres, men så begynte jeg å bli syk og til slutt mistet jeg helt kreftene og konsentrasjonsevnen som kreves. Men nå er jeg i gang igjen og har i tillegg fått ide til en ny roman som jeg liker enda bedre og flere ideer til korttekster. Nå trenger jeg bare tid og krefter til å skrive det ned. Da er det godt at fra og med i morgen ettermiddag har jeg sommerferie.


Poesi mens vi puster 39

skrubber fort, alltid mot hjertet, og står under iskaldt vann i ca. et minutt | f. eks.  | desperat, f. eks. sliten | slagene mot morseapparatet | forhøyningene på kartet | å nærme seg | [det verker] | åstedet | måneskinn, kvinnelår

– Vilde Heggem

fra samlingen Akkurat her er det det verker (2007)


På tide å oppdatere

catandgirllibrarian

Jepp, det er definitivt på tide å oppdatere stereotypen på en bibliotekar. De strenge grå damene med hårknute som hysjer har jeg aldri vært borti. Min stereotype på bibliotekar er mer lik den for kulturkjerring/SV-kjerring: kort hår i «kjekk» frisyre, gjerne farget hennarødt. Kjøper alle klær på UNO og Design Forum, lange sølvøredobber, drikker urtete av unike keramikkopper, leser mye Hamsun og Sigrid Undset, maler akvareller og steller hagen på fritida, hysjer ikke på ungdommen men prøver å få dem til skjønne Ibsen egentlig er superviktig. Men jeg er selvsagt ikke sånn (bortsett fra at jeg digger Ibsen og har en tendens til å gå med store øreringer og sist bussen kjørte forbi Design Forum så syntes jeg at klærne i vinduet var litt fine og dessuten så… OMG!! Jeg er på vei dit er jeg ikke?? ?Hjeeeeelp….).

Cat and Girl