Monthly Archives: februar 2012

Gladsang

Å få barn innebærer blant annet å lære seg barnesanger om igjen. I tillegg har jeg lett opp andre sanger på norsk som jeg synes er fine. Slik endte jeg opp med å dykke ned i tekstarkivene til Tramteateret. I tillegg til å ha vokst opp med Tramteaterets produksjoner for NRK(så som Pelle Parafins Bøljeband) har moren min alle platene deres som er blitt lyttet mye til gjennom hele oppveksten min. Mange av disse sangene er jeg fortsatt veldig glad i. En av de fineste tekstene Arne Garvang og Terje Nordby skrev sammen er «Glad i noen». Den har trøstet meg i flere tunge stunder med kjærlighetssorg og annet mørkt tankegrums. Det er en sang som sier at kjærlighet alltid er mulig. Og det er jo et fint budskap å synge videre.

GLAD I NOEN
(Arne Garvang/Terje Nordby)


Du kan tråkke på deg sjøl
til du faller og gir opp
til du ligger og
hater hver trevl i din kropp
og alt har i grunnen sagt stopp
Og så blir du glad i noen

Du kan legge opp et løp
som er logisk og klart
og ta bestemmelser først
det er enkelt og smart
og så følger du skjema og kart
men så blir du glad i noen

Hvor kommer det fra
og hva kommer det av
at selv om du aldri er glad
så kan du bli glad i noen

Inni natta er det mørkt
inni mørket er det trygt
Du vil male alt svart
Du vil se allting stygt
du er likeglad, tøff og forrykt
Og så blir du glad i noen

Og de bittesmå ting
får no’annet å si
så som lukten av parken
med regnddråper i
og sirisser og pinnsvin fordi
du er blitt glad i noen

Hvor kommer det fra
og hva kommer det av
at selv om du aldri er glad
så kan du bli glad i noen
du er blitt glad i noen
du er blitt glad i noen
du er blitt glad i noen

(«Glad i noen» er fra albumet «B-by-livet går sin gang» fra 1982.)


Poesi mens vi puster 102

Vintertegn

Frosten knytter hendene og vil sprenge

veibanene i stykker

Aspenes løv er drept med formalinkapsler

Is-breene sleper seg skritt for skritt

over dal-toppene

tunge i baken og forpustet – en meter på tusen år.

Skyene er grimet av tretthet, varmer sine fingre

på en mørkerod sol. Fuglene

har tømt sine trær og reist bort i avmakt. Tungen

vender seg innover i din gane.

Tanken låser sin dør

– Rolf Jacobsen

fra samlingen Headlines (1969)


60 små pausefisker

Jeg får ikke helt somlet meg til å skrive ferdig de «ordentlige» blogginnleggene jeg har kladdet for tida, så da blir det et slikt listeinnlegg som jeg har sett nylig hos Villkatta og Ida Jackson. Bare litt (u)interessant trivia om yours truly. ;)

  1. kor gamal er du om fem år? 35
  2. kven var du minst to timar rundt i dag? Vesla selvfølgelig og ettersom mannen min har fri denne uka har hans også vært i nærheten mesteparten av tida
  3. kor lang er du? Det står 167 i passet mitt
  4. kva var den forrige filmen du såg? Jeg hadde et gledelig gjensyn med Groundhog Day
  5. kven ringte du sist? Mannen min for å si at middagen var underveis
  6. kven ringte deg sist? Mamma
  7. kva stod på den forrige sms’en du fekk? Mamma opplyste meg om at Ffk spilte 1-1 i treningskamp mot Odd Grenland(vi er en fotballfamilie)
  8. føretrekk du å ringa eller senda sms? Jeg liker sms, men ringing er ofte mer effektivt
  9. er dine foreldre gifte eller skilte? Skilt
  10. når såg du mamman din sist? Sist søndag
  11. kva farge har du på augene? Grågrønne
  12. når våkna du i dag? Våknet av av vesla skulle mat ca halv seks og av samme grunn ca kvart på ni
  13. kva er din favorittjulesang? Delt førsteplass for «Last christmas» og «Fairytale of New York». «Deilig er jorden» er også nydelig selv om jeg ikke er kristen
  14. kva er din favorittplass? Hytta vår ved Oslofjorden
  15. kva plass likar du minst? Steder der man er avhengig av bil for å komme seg rundt
  16. kvar trur du at du er om ti år? Jeg håper at jeg fortsatt bor i Oslo, helst i en litt større leilighet med god plass til mann, barn og katt. Jeg er fortsatt bibliotekar, men har fått gitt ut bok.
  17. kva skremte deg mest om natta som liten? Den onde feen i Tornerose
  18. kva fekk deg til å le hardt seinast? Mannen min. Han sier mye rart og er veldig morsom
  19. kor stor er senga di? 160 cm
  20. har du stasjonær eller bærbar datamaskin? Bærbar
  21. søv du med eller utan klede? Uten, bortsett fra når det er veldig kaldt eller når jeg er syk
  22. kor mange puter søv du med i senga? En
  23. kor mange land har du budd i? Alltid bodd i Norge
  24. kvar har du budd? Oslo, Fredrikstad, Trondheim og så Oslo igjen
  25. likar du sko, sokkar eller berrføtt? Barføtt er best
  26. er du sosial? Ja, veldig, men jeg er også helt avhengig av alenetid
  27. kva er din favorittis? Har ingen spesiell favorittis, men ekte pistasj er godt
  28. kva er din favorittdessert? Creme brule, nomnom
  29. likar du kinamat? Jeg elsket det da jeg var liten, men etter at jeg sluttet å spise kjøtt har det kinesiske kjøkken hatt lite å tilby
  30. likar du kaffe? Ja, men den må være fersk og god, det holder ikke at den er svart og har koffein
  31. kva drikk du til frukost? Appelsinjuice og te
  32. søv du på nokon spesiell måte? Sover best på magen
  33. kan du spela poker? Jeg lærte det en gang i tiden, men glemte det igjen
  34. likar du å kosa? Kosing er det beste som finnes
  35. er du eit avhengighetsmenneske? Nei, jeg tror ikke det
  36. kjenner du nokon med samme bursdag som deg? Ja, en venninne av en venninne
  37. vil du ha born? Har ett og vil gjerne ha fler
  38. kan du nokon andre språk enn norsk? Engelsk, og jeg forstår bittllitt tysk og fransk
  39. har du nokon gong vore i ein ambulanse? Niks
  40. føretrekk du havet eller eit basseng? Elsker havet, basseng er en dårlig erstatning
  41. kva brukar du helst pengar på? Mat, bøker, klær, reise
  42. eig du dyre smykker? Noen få som jeg har arvet
  43. kva er ditt favorittprogram på tv? Oi, vanskelig spørsmål for en som er hekta på ørten serier. Glee, Game of thrones, Mad men, How I met your mother, Castle og Bones.
  44. kan du rulla med tunga? Nei.
  45. kven er den morsommaste personen du kjenner? Mannen min. Ingen får meg til å le like mye som han
  46. søv du med kosedyr? kremt, ja, jeg gjør faktisk det. Jeg har en tiger i senga som jeg fikk for noen år siden og som ser ut som den vesle tigaren til Janosch, og så har jeg en bamse på nattbordet som jeg har hatt siden jeg ble født
  47. kva har du som ringelyd? «Lets go to bed» av The Cure
  48. har du klesplagg frå du var liten? Nei, men da datteren min ble født fant pappa fram den gamle drikkekoppen min fra jeg var liten og ga den til meg
  49. kva har du nærast deg no som er raudt? En sofapute
  50. flørtar du mykje? Mannen og jeg tulleflørter hemningsløst hele tida
  51. kan du bytta olje på bilen? haha. Har ikke bil og vil aldri ha bil, så nei, jeg har null peiling
  52. har du fått ei fartsbot nokon gong? Nei, det er skummelt å kjøre fort
  53. kva var den forrige boka du leste? «Du er her igjen og alt er forandra» av Gaute M. Sortland
  54. leser du avisa? Ja. Abonnerer på Klassekampen og leser Morgenbladet, Aftenposten og Dagsavisen sporadisk
  55. abonnerer du på noko magasin? Nei, men jeg tenker stadig at jeg skal begynne å abonnere på Samtiden
  56. dansar du i bilen? Jeg tar bussen og der er det sjeldent plass til å danse
  57. kva for radiostasjon høyrte du på seinast? P2, alltid P2, elsker P2
  58. kva var det siste du skreiv ned på eit papir? Handlelista
  59. når var du i kyrkja sist? Var i barnedåp i fjor høst
  60. er du lykkelig? Ja

whitney

«Hvem er død?», sa jeg.

Vi hadde akkurat skrudd på radioen. Både mannen og jeg spisset ørene.

«Olson?»

«Housten», sa jeg. «Whitney Houston».

Whitney Houston var funnet død i badekaret. Spontant fikk jeg tårer i øynene. Jeg ble litt overrasket over det. Hun er ikke en artist jeg har forholdt meg til på lenge. I 1992 kom The Bodyguard. Mamma og jeg så filmen på kino, jeg hørte på soundtracket hjemme om og om igjen, vi dro på konsert i Oslo Spektrum. Men nå kan jeg ikke huske sist jeg satte på en låt av henne.

Kan man si at man sørger over noen man ikke kjenner? For en stund sida leste jeg en artikkel er forfatteren ( jeg husker ikke hvem det var) skrev at når kjendiser, statsoverhoder eller andre som av ulike grunner får omtalt sin død i media går bort er det ikke sorg vi føler, men sentimentalitet. Jeg ble uansett oppriktig lei meg av å høre at Whitney Houston, en av min barndoms heltinner, damen med den fantastiske stemmen, er død. Jeg er lei meg for at livet hennes endte på den måten det gjorde. Hun betydde kanskje ikke så mye for meg, men hun betydde noe, og der ute lever mennesker som nå er grepet av en forferdelig savn.

Her er Whitney i yngre og gladere dager.


Alle hjerters dag

Jeg er alltid litt usikker på om jeg vil markere valentindagen. En del av meg tenker at det er noe amerikansk kommersielt tull. Men romantikeren i meg jubler over enhver anledning til å gjøre noe spesielt og romantisk for og med kjæresten. Både min kjære og jeg er ganske flinke til å være romantiske i hverdagen, derfor er ikke behov for å løpe og kjøpe roser og sjokolade på en bestemt dato så stort. Men vi bestemte oss for at vi i det minste skulle gå ut og spise. Men med en liten baby er det ikke alltid lett å få til slikt. Så i stedet bestemte vi oss for å ta den romantiske middagen hjemme. Og med indisk take away, levende lys, Sinatra i bakgrunnen og en baby som sov fredelig ble det riktig så hyggelig. Tid sammen til å vise at man er glad i hverandre er den beste valentingaven.

Håper alle har en fin dag, uansett sivilstatus!


Bare sånt jeg gjør akkurat nå 9

Jeg våknet opp trøtt og med lyst på pannekaker. Da jeg hadde begynt å lage røra oppdaget jeg at vi ikke hadde hvetemel. Jeg valgte å ikke fortvile, men satse på det som fantes i skapet. Det ble derfor et litt eksperimentelt prosjekt med sammalt hvete, havregryn og potetmel. Til min store glede ble det ganske så bra og å så sunt!

Etter å ha halvsovet litt på sofaen (det gjelder å bøte på søvnen som gikk tapt ved nattamming når man kan) og sett en episode av How I met your mother fant jeg ut at det var på tide å ta en tur ut. Det var sol og ikke altfor kaldt. Jeg kjenner at jeg blir stadig mer klar for å kunne gå tur uten å måtte dytte vogna gjennom snø og over brøytekanter. Desverre virker våren ennå langt unna.

Noen ganger synes jeg det er litt kjedelig å bare trille rundt uten noe mål, så denne gangen satte vi kurs for Storosenteret. Kjøpesentere er vanligvis ikke min type sted, men du så barnevognvennlige de er. Og i dag hadde vi et oppdrag der: å skaffe en sånn snor til å henge på barnevogna med ting som babyen kan titte på. Denne tingen har helt sikkert et navn, men jeg har ikke fått med meg hva. Småbarnsmorlingoen min er definitivt ikke helt på plass ennå. Jeg fant i hvertfall en på Sprell, så nå kan vesla titte på små jungeldyr når vi triller rundt. Dvd hun kan gjøre det hvis på noe tidspunkt begynner å være våken når vi er ute på tur. Nå sovner hun stort sett så fort hun blir lagt ned i vogna.

Ekspedisjonen fortsatte videre til Platekompaniet. Der anskaffet jeg meg Blues funeral, den nye plata til Mark Lanegan Band. Det er morsomt hvordan det plutselig kjennes litt rart og gammeldags ut å kjøpe en cd. Stort sett går det bare i Spotify i heimen, men dette albumet var ikke tilgjengelig der. Av og til oppdager jeg nye artister og blir litt flau over at jeg ikke oppdaget dem før. Sånn er det med Mark Lanegan. For litt siden fortalte en venninne veldig begeistret at hun hadde billett til en Mark Lanegan-konsert. «Hvem?», sa jeg. Så jeg tok en lytt og ble sittende og lure på hvorfor i huleste jeg ikke har hørt på denne fyren før. Men det er heldigvis ikke for sent. Resten av denne dagen vil bli tilbrakt å høre på Blues funeral, skrive og leke med babyen og katten som begge sover søtt ved siden av meg nå.


Store forventinger

Hurra, hurra! I dag er det 200 år siden Charles Dickens ble født. Som forfatter var han den første som skrev om barn og barndom, og han skildret 1800-tallets London som ikke andre kan. Jeg ble først kjent med Dickens gjennom BBCs utmerkede filmatiseringer av bøkene hans. Men i fjor fikk jeg endelig lest Store forventninger. I år har jeg tenkt til å markere Dickens-året med å lese Tale of two cities og Bleak House. Sistnevnte anbefales forresten på det sterkeste i tv-versjonen.

Her er et lite intervju med professor Ruth Glancy om Dickens. Verdt å se på tross av den irriterende bakgrunnsmusikken som er lagt på.