Storbynatt

Jeg går ikke så mye gjennom byen om natta lenger. Jeg er gravid, blir fort trøtt og selv om jeg gjerne går ut med folk som drikker så går jeg hjem før folk begynner å bli skikkelig fulle, da er det ikke så gøy lenger.

Men natt eller dag så elsker jeg å gå gjennom Oslo. Jeg går i regnet og kjæresten min sier høst og jeg rister på hodet og sier at det ikke lukter høst ennå. Følelsen av sol og sand på Hukodden sitter fortsatt for godt i, fortsatt kan jeg gå i kortermet på vei til jobb hvis sola står på. Men flere av trærne har fått flekker av gult inne i alt det grønne og fuglene har fruktsalatfest når jeg går forbi kolonihagen og Ullevål Hageby.

Hjemme hører jeg på Rudolf Nilsen, på plata «På stengrunn», spilt inn en gang på 70-tallet hvor man hadde satt melodi på Nilsens dikt. Det mange fine sanger der, men akkurat nå lytter jeg spesielt til «Storbynatt» . Liker hvordan diktet skildrer kjærligheten til byen, men ikke uten en viss ambivalens.

Storbynatt

Jeg går og drømmer i den lange gate
på bunden av den milevide by.
Så langt jeg øyner løper denne flate,
som skinner med en glans lik valset bly
i skjæret fra de høye buelamper.
For det er natt. Og det er lyst og godt
her nede på de asfalterte dybder.
For lengst er dagen og dens mørke gått.

Nu er tiden da de gode sover.
En klokke slår den annen time inn.
Det runger langsomt fra et sted høyt over
de mange buelampers hvite skinn.
Som i en veldig tunnel klinger lyden
av mine skritt imellem vegg og vegg.
En kvinne smyger hånden i min lomme,
og henger ved meg som en sulten klegg.

En prikk av lys blir synlig langt derhenne
hvor gaten ender i en loddrett sprekk.
Det dirrer av en lyd jeg skulde kjenne …
Og prikken ble en bil. Men den er vekk.
Jeg hører motorsurret langsom svinne
langt inne mellem disse tause hus.
Men fjernt, som fra en kjempestor konkylje
slår byen ut sitt monotone sus.

Og varm av lykke går jeg her og kjenner
i dette dyp har jeg mitt hjem, min rot.
For her er allting skapt av mennskehender –
fra lyset ned til stenen ved min fot.
Her blinker ingen stjerner gjennem natten
som stumme trusler om en evighet,
her hvisker ikke mulmet mot mitt øre
sin uforståelige hemlighet.

it’s raining today

Det regner i dag. Og jeg er glad for at jeg kom meg ut i går kveld. Gikk tur med kjæresten langs Akerselva hvor det har blitt så  grønt nå. Og elva renner så livlig selv om alt i den ble drept av klor, og det gjør meg skikkelig trist. Men nede ved Kuba så vi noen ender som svømte bortover og det trøstet litt. Ved Eventyrbrua tok vi opp til løkka. Satte oss ned i Torvald Meyers gate og tok årets første utepils. Satte oss inn når det blåste opp og ble kjølig. Vi snakket om planer for sommeren, om hvor fint det er i Oslo da, når det er varmt og halvparten av folka har forlatt byen for å feriere andre steder. Vi snakket om grilling i parken, ta bussen til Bygdøy, ta ferja ut til øyene.

I dag regner det. Jeg håper det skyller bort siste rest av vinter.

It’s raining today
and I’m just about to forget the train window girl
That wonderful day we met
She smiles through the smoke from my cigarette
It’s raining today
But once there was summer and you
And dark little rooms
And sleep in late afternoons
Those moments descend on my windowpane
I’ve hung around here too long
Listenin’ to the old landlady’s hard-luck stories
You out of me me out of you
We go like lovers
To replace the empty space
Repeat our dreams to someone new
It’s raining today
And I watch the cellophane streets
No hang-ups for me
‘Cause hang-ups need company
The street corner girl’s a cold trembling leaf
It’s raining today
It’s raining today

tra-la-la høst

Så denne høsten har vært en litt brå affære. Veldig travel, en god del stress, men også mye gøy som har skjedd. De to siste ukene nå føler jeg at jeg har begynt å komme inn i en roligere rytme, en hvor jeg kan yte det som er igjen av høsten. Og det enda nanowrimo har startet noe som betyr at jeg har konstant skrivepress på meg. Men foreløpig kjennes det ikke slitsom ut. Nå inne i den andre skriveuka koser jeg meg bare med manuset mitt som jeg føler holde på å bli til en skikkelig spennende fortelling. Få ting er bedre enn å kjenne kribling og gåsehud av det man selv sitter og skriver.

Nå blåser det innmari surt og kaldt ute. Men det får meg bare til å tenke enda mer på alle de koslige inne-tingene man kan gjøre om høsten: drikke mye te, spise plommer, teste nye oppskrifter på deilige varmende supper, se en episode eller tre av en spennende tv-serie (jeg har nylig blitt hekta på Pretty Little Liars), skrive dikt om høsten, skrive en roman som foregår under en hetebølge i sommer-Oslo, lese en bok som foregår et helt annet sted i verden, leke med katten, krype under et pledd med kjæresten og drikke rødvin, surfe på nettet og oppdage nye melankolske band.

For tida går det mye i Warpaint hos meg. De slapp ganske nylig albumet The Fool, som er gjennomført bra. De minner meg litt om Cocteau Twins, enda et band som passer bra til høst og skriving.

let’s get lost together

Fram til nå har det vært en veldig hektisk høst, men nå ser det ut til at ting endelig roer seg litt ned. Jeg er slapp og daff etter mange hektiske dager og mørke morgener. Målet er å langsomt hente seg inn igjen og faktisk nyte denne årstiden som jeg er så glad i. Lese bøker jeg har lånt, høre på stemningsfull høstmusikk på iPoden mens jeg går turer langs elva i den nye fine duffelcoaten min og ser på fargene som endrer seg fra dag til dag. Om to dager drar jeg til Helsinki og blir der i en hel uke. Jeg gleder meg veldig. Design og Lapin Kulta, emokids med HIM-tskjorter og folk med pelslue. Surre inn og ut av gater jeg ikke kjenner. Kanskje skrive litt på hotellrommet på kvelden, men inntrykk og tanker synker inn.

For å gå høsten stilfullt i møte: cool look og cool jazz

Suppedilla

Høsten er en bra tid for varme ting, som te, kakao og myke ullpledd. Og suppe.
Jeg har dilla på suppe for tida og tester stadig nye oppskrifter. Jeg har med årene blitt stadig mer glad i å lage mat, men synes ikke noe særlig om kompliserte oppskrifter som tar lang tid å lage. Derimot er jeg veldig tilhenger av oppskrifter som beviser at det ikke må være komplisert og tidkrevende å lage god mat fra bunnen av.
Nettopp derfor er jeg så glad i suppe. Mulighetene er uendelige og mange supper kan lages i noen få enkle trinn: Kok opp buljong, hiv oppi det du vil ha, kok i ca 15 min, spis med noe godt brød/flatbrød til. Ta-daaa!

Den suppa jeg lager oftest er en rød linsesuppe som er innmari god. Oppskriften fikk jeg fra boka Lettlaget vegetarmat, som jeg fikk av min mor da jeg i en alder av 16 la kjøtt på hylla for godt. Denne boka blir fortsatt flittig brukt.

Oppskrift på rød linsesuppe

3 dl røde linser, godt skylt
12 dl grønnsaksbuljong
1 boks hakka tomater
1 liten purre, finsnittet
2 gulrøtter i tynne skiver
1 grønn paprika, finhakket
3 fedd hvitløk, finhakket
1 laurbærblad
1 ts malt karve
Cayennepepper
Salt
Hakket persille

Ha alt oppi gryta. La småkoke i ca 15 min. Smak til med salt og cayennepepper. Strø hakket persille over til slutt. Ekstra godt med en dæsj rømme og ferskt brød til.

Anbefalt litteratur: Eating animals av Jonathan Safran Foer
Anbefalt soundtrack: The Smiths – Hatful of hollow (vokalist Morrissey er aktivistisk vegetarianer)

God middag!

In the distance your favorite song plays

Utenfor er det litt grått og vinden får det til å rasle i bladene på bjørketreet utenfor vinduet mitt. Jeg liker den lyden veldig godt. Det minner meg om en annen favorittlyd; bølger som slår mot stranda. Jeg begynner å få litt høstfølelse, selv om jeg strengt tatt regner august som en sommermåned. Jeg sitter og tenker at jeg burde skrive, men jeg er litt trøtt og jeg har litt vondt i hodet, og jeg føler at det jeg ville skrevet i kveld ikke ville blitt noe bra uansett. Men det er jo nettopp slike tanker man må ignorere, man må bare gjøre det. Noe blir det, og det er alltid bedre å gjøre noe enn ikkenoe.

Musikk er ofte en fin inspirasjon. Jeg føler meg litt fram på nye band for tida. Prøver å finne ut hva soundtracket til denne høsten skal være. Foreløpig har jeg oppdaget tre ny artister. Her er en låt fra hver av dem. Hver sang og video er vakre og kreative. Håper du blir inspirert til hva det enn er du trenger inspirasjon til. Jeg tror jeg ble litt inspirert. Skal prøve å skrive litt nå.

Karen Elson . The Ghost Who Walks

Laura Veirs – July Flame

She Wants Revenge – Written in Blood

Til våren

Det er mars og i hodet mitt betyr det at nå er det snart vår (selv om det fortsatt ikke ser helt slik ut). For å heie på våren legger jeg ut en liten hyllest fra ingen andre enn poeten William Blake, samt et vakkert bilde av et kirsebærtre i blomst i Central Park.

To spring

O thou with dewy locks, who lookest down
Through the clear windows of the morning, turn
Thine angel eyes upon our western isle,
Which in full choir hails thy approach, O Spring!

The hills tell one another, and the listening
Valleys hear; all our longing eyes are turn’d
Up to thy bright pavilions: issue forth
And let thy holy feet visit our clime!

Come o’er the eastern hills, and let our winds
Kiss thy perfumèd garments; let us taste
Thy morn and evening breath; scatter thy pearls
Upon our lovesick land that mourns for thee.

O deck her forth with thy fair fingers; pour
Thy soft kisses on her bosom; and put
Thy golden crown upon her languish’d head,
Whose modest tresses are bound up for thee.

-William Blake (1783)



Apropos noe helt annet, så var det for en tid tilbake en leser her på bloggen som gjerne ville at jeg skulle anbefale musikk ved å legge ut spillelister fra Spotify. Derfor har jeg nå laget en liste med den musikken jeg hører på for tida og som jeg har kalt «Vinterslutt» (ikke at låtene egentlig har noe med hverken vinter eller vår å gjøre). Håper dere finner noe dere liker der.

Høstmusikk Vol 2.3

Sist tirsdag var det høstjevndøgn, dagen da natta er like lang om dagen. Lys og mørke er i likevekt. Herfra blir det bare svartere. Denne markeringen av årstidens gang blir hvert år feiret på en spesiell måte her i Oslo; lysvandring langs Akerselva. Dette er høstens høydepunkt for meg. Min vanlig spaserrute langs elva fra Sagene og ned mot Grünerløkka er plutselig blitt til en magisk vandring full av flakkende lys, sang, performancekunst, gjøgling, kunst og mystiske lysinnstallasjoner.

Jeg gleder meg til å vandre på fakkelopplyste elvestier i kveld. Det blir høstmagisk. Og vi varmer selvsagt opp til dette med litt høstmusikk.

Emily Jane White – «Dark undercoat»

Pj Harvey – «When under ether»

Siouxsie and the Banshees – Sick child

Bach – Goldberg Variations: Aria (Glenn Gould)

Loreena McKennit – «The mummer’s dance»

Høstmusikk Vol. 2.2

Høsten er en fin tid for å være inne og gjøre koslige ting. Bake eplekake for eksempel. Høsten gir oss mange fine epler, og eple og kanel er høstsmaker. Her er oppskriften på min mors eplekake. Den skal jeg bake til middagsgjestene som kommer til oss senere i dag. Jeg lover at den er veldig, veldig god (selv om min selvsagt aldri blir like bra som den mamma lager, rart det der).

Eplekake

100 g margarin

2 dl sukker

1 egg

4 dl hvetemel

2 ts bakepulver

1,5 dl melk

2-3 epler

Sukker & kanel

Margarin og sukker røres hvitt. Bland så i egget. Sikt hvetemelet, ha i bakepulver og melk. Rør glatt.

Røra helles i en smurt form. 2-3 epler skrelles og deles. Sett bitene ned i røra. Strø sukker og kanel over. Stekes på 200 grader i 55 minutter. Nytes helst varm sammen med litt iskrem.

Mens jeg baker liker jeg å høre på musikk. Så her er en ny runde høstmusikk til å sette ekstra smak på kaka.

Cowboy Junkies – Blue Moon Revisited

Eddie Vedder – Long Nights (Into the Wild Soundtrack)

Aimee Mann – Deathley

Peggy Lee – Why Don’t You Do Right?

Tom McRae – The Boy With The Bubblegun

Høstmusikk Vol. 2.1

Det er tid for å føle på høststemningen igjen. I neste uke blir det september. Jeg føler at fra da av er det høst på ordentlig, selv om bladene på bjørketreet mitt ennå er ganske grønne. På en måte er det en lettelse at det blir høst. I stedenfor å klage over at det ikke er varmere og at det ikke ble skikkelig sommer, kan vi omfavne høsten. Glede oss over at det fortsatt går an å ha korte ermer når sola står på midt på dagen, tenke at det koslig at det tross alt fortsatt er ganske lyst på kvelden. Finne fram den fine paraplyen med Monét-trykk som er så kjekk å ha i veska i tilfelle høstyr. Teste nye typer te. Sitte inne på ettermiddagen med en av mange nye fine bøker uten dårlig samvittighet for at du burde vært ute i parken, spilt frisbee eller desperat lete etter en ledig plass på fortauskaféene på Grünerløkka.

I går bestemte jeg meg for å innvie årstiden ved å investere i høstgarderoben min. Lune plagg i flotte høstfarger; lilla, grønt og kornblomstblå. Så i dag har jeg ryddet i klesskapet og endelig fått kastet ut klær jeg ikke har brukt på årevis og som bare har tatt opp plass. Nå har jeg for første gang på evigheter oversikt og tellekanter i hyllene og det føles utrolig deilig ut. Særlig fordi jeg nå har veldig god samvittighet mens jeg drikker en kopp te, ser på pusekatten som sover og leser de siste novellene i Indianarar. Og hører på høstmusikk.

Low -Lullaby

Kate Bush – Wuthering heights

Susanna and the magical orchestra – Love will tear us apart

Rockettothesky -Grizzly Man

Nina Simone – If you knew