Poesi mens vi puster 81

jeg blir gjennomvåt

stuper kråke på fortauet

ser på strykejern

samler på blikkbokser

plukker bark

teller fartsdumper

legger fram et kart over byen lørdag kveld

setter et kryss uten å se når jeg våkner søndag morgen

reiser dit, blir borte hele dagen

fint når vi ser film eller lager middag

men mest

tresteg

hinking

tågåing

museskritt

hælbalansering

ledningen som går fra jeg kjeder meg til

jeg orker ikke snakke som dere

fra vinteren her er iskald til

mannen med hunden som passerer hver dag

hva skal til for at en lukt setter seg

hva skal til for at en by setter seg

hva er krydderet du bruker, eller hva har du spist

skyllemiddel, en hudkrem

sengetøyet

lukta i veggene

skjerfet du sa du kom til å stjele, at det var ditt nå

– Victoria Durnak

fra samlingen Stockholm sier (2010)

Bøker i kofferten

Om få timer hiver jeg meg på et fly til København. Ettersom jeg  føler meg naken bare jeg går ut en tur på butikken uten å ha en bok med meg, har jeg selvsagt pakket godt med ferielektyre, selv om jeg strengt tatt bare skal være borte i tre dager og på disse tre dagene antakelig kommer til å få lite tid til å lese. På en annen side vet man aldri hva som kan skje på en flyplass. Best å ha godt med lesestoff.

Hva har så havnet i min koffert? Den første boka er The Hours av Michael Cunningham. Den har stått på leselista mi siden jeg så filmatiseringen for noen år siden. Boka handler om tre kvinner i tre tider, men som alle er koblet mot romanen Mrs. Dalloway; Virginia Woolf, Clarissa Vaughan og Laura Brown. Jeg har såvidt begynt på den og den har vært svært lovende hittil.

Den andre boka har den passende tittelen Kitty takes a holiday. Det er tredje bok i serien om varulv og radiovertinne Kitty Norville, skrevet av Carrie Vaughn. Tross sine litt corny titler og omslagsdesign som skriker 90-tallet er disse bøkene solid og spennende urban fantasy. Kitty har nattradioshowet «The midnight hour». Hun er også i all hemmelighet en varulv. I første bok utvikler showet hennes seg til å bli et sted der varulver, vampyrer og andre kan ringe inn og be om råd og diskutere sin spesielle tilstand. Dette fører til berømmelse, men også til trøbbel. I bok nummer to står Kitty fram som varulv for resten av verden og møter blant annet en sexy varpanter. oh my.

Kitty-bøkene er spennende, bra skrevet, har en kul heltinne og slenger inn litt humor og sexyhet mellom all overnaturligheten og volden. Perfekt for å slappe av med på tur.

Den tredje boka som er med er selvsagt min egen notatbok. Flere dager borte fra laptopen kan være smertefullt, men hvis jeg skal føle inspirasjonen komme over meg har jeg et sted å få det ut.

Har dere noen bøker som MÅ leses i løpet av sommeren?

roman fase 1 komplett

fyttikatta folkens, jeg har skrevet en roman. Riktig nok en som fortsatt trenger en god del flikking her og der, for ikke å snakke om en skikkelig runde korrekturlesing. Strengt tatt er det jo bare et førsteutkast. Men det er en sammenhengende tekst som absolutt kan kalles og leses som en roman. En liten ungdomsroman på 34 681 ord, som jeg møysommelig har tastet ned.

Jeg har vært en dårlig blogger i det siste, men det er altså fordi all hjernekraft har gått med på å få dette utkastet ferdig. Og nå har jeg ikke bare blitt ferdig så godt jeg kan i denne runden, jeg har sendt utkastet til tre litteraturkompentente mennesker i min omgangskrets, som skal lese og forhåpentligvis komme med konstruktiv kritikk. På en side er jeg kjempespent og glad for at noen endelig skal lese noe jeg har jobbet med i lang tid. Samtidig er jeg selvsagt skitnervøs for at de skal fortelle meg at det ikke duger på noen som helst måte. Men det er risikoen et hvert skrivende menneske må ta er det ikke?

Jeg har hele tiden sagt til meg selv at selv om ingen andre liker den, selv om jeg ikke får gitt den ut, så skal jeg være stolt av å ha klart å fullføre. Akkurat nå er jeg for sliten i hodet og fortsatt litt for opphengt i ting som fortsatt bør forbedres til å føle meg stolt. Men jeg kommer dit. Jeg må bare ha litt pause først.

Og nå skal jeg ha litt ferie. Først i København, så på skrivekurs i Bergen. Jeg skal jobbe med en barnebok jeg har begynt på. Noe må jeg jo beskjeftige meg med mens jeg venter på dommen fra mine tre lesere. Jeg skal bli flinkere til å blogge igjen. Særlig bli flinkere til å blogge om litteratur jeg leser, ikke bare mase om min egen skriving.

Men nå skal jeg først og fremst ta en velfortjent pust i bakken, drikke litt dansk øl, se litt fotball, lese litt bøker og koble helt av. phew!

Poesi mens vi puster 80

Våknet med et rykk

I drømmen hadde jeg vært

I barndommens onde rike

Rev dynen av

Så de lange lemmene

Kjønnshårene

Jeg er voksen nå

Alle farene kommer

Innenfra

– Gene Dalby

fra samlingen Angst kler meg ikke (2002)

put the sweetness in, stir it with a spoon

Jeg har opptil flere halvferdige blogginnlegg liggende, men tida går stort sett med til å skrive på og/eller prokrastinere foran romanmanuset, se siste sesong av Angel, lese Utrensking av Sofi Oksanen og legge planer for sommerferien. Så her kommer et mini-innlegg.

Når man skriver en fortelling med kjærlighet som et av hovedtemaene er det viktig å ha den riktige stemningsmusikken. Jeg fant nylig igjen en låt jeg ikke har hørt på mange år. Jeg tror jeg tok den fram igjen nå fordi jeg skriver om en jente på 17 år som har sin første store forelskelse. Og denne låta hørte jeg første gang på slutten av videregående da han jeg akkurat var blitt sammen med spilte den for meg og sa at den handlet om meg. Det er en god del er år siden det forholdet tok slutt med påfølgende forferdelig kjærlighetssorg, men nå kan jeg høre på «min» sang og bare bli varm inni meg og tenke på de hyggelige minnene om han jeg var så innmari forelska i den gangen for ti år siden.

Poesi mens vi puster 79

Gardinet lyftar seg.

Vindauget på soverommet står ope.

Barnet har ein rytme,

blir slite ut av søvnen når det skrik.

Den nyfødde har høyrt fuglane,

men ho har berre sett sine eigne armar og kvite bein.

– Hildegunn Dale

fra samlinga Sea, say and see (2006)

utdrag fra ungdomsroman under arbeid

Jeg skriver og skriver. Noen ganger går det sakte, i dag går det litt bedre. Jeg hører på den nye plata til Hole som er et ganske bra soundtrack når man skriver om frustrerte tenåringsjenter.
Her er et lite utdrag til de som skulle være interessert.

«Gulvet i piercingstudioet var sjakkmønstret med svarte og hvite fliser. Luften var fylt av dempet black metal og lukten av desinfiserende såpe. Den ene veggen var fullstendig dekket av bilder. Fotografier av piercede kroppsdeler, av mennesker med arr og tatoveringer, malerier med intrikate mønstre. Isolert fra resten av kroppen så bildene av metall gjennom hud ut som underlige landskap, som noe fra en science fiction-film. Et av bildene viste en kvinnes underliv med flere rader av metallringer gjennom de lyserøde hudfoldene. Eir snudde seg raskt bort, usikker på hva hun syntes om det hun hadde sett. Ingrid hadde satt seg ned i en av stolene i rommet og bladde gjennom et magasin fra bunken på bordet foran henne. Hun slang det fra seg da en jente i tjueåra kom ut fra bakrommet. Pierceren smilte til Ingrid og sa at hun var klar nå. Hun snudde seg og gikk inn på det lille rommet igjen. Ingrid vinket på Eir. Hun måtte også være med inn.

Eir ble stående og se på pierceren som gjorde seg klar. Det lyse håret var kjevelangt på den ene siden og barbert ned til noen på millimeter på den andre. Mellom de korte hårstråene kunne Eir skimte den bleke hodebunnen. Begge armene var tatovert i mønstre i svart og rødt. Hun ba Ingrid stikke ut tunga og markerte en prikk på den med en penn. Ingrid så i speilet og sa at det så bra ut. Pierceren ba Ingrid sette seg ned på en stol. Så tok hun fram utstyret hun hadde lagt fram. De sterke vinylkledde hendene holdt nå Ingrids tunge fast med en klemme.
Ingrid så bort på Eir. Hun kunne ikke si noe, men blikket hennes hadde blitt mer nervøst, der det hadde vært selvsikkert litt tidligere. Eir smilte for å vise at alt var bra. Hun kunne ikke vise at hun syntes det var litt skummelt selv. Nåla trengte gjennom tunga. Eir hadde trodd at hun vil snu seg vekk. I stedet fortsatte hun å ha blikket festet på det som skjedde foran henne. Med bestemte bevegelser skrudde pierceren fast metallkulen på stangen som stakk ut gjennom tunga til Ingrid, og så var det over. Ingrid snudde seg mot Eir. Hun hevet øyenbrynene og gliste.
Svarte og røde prikker danset plutselig foran øynene til Eir. Hun kjente knærne svikte. Da hun kom til seg selv satt hun på gulvet og pierceren holdt et plastikkbeger med vann mot henne. Hun tok i mot begeret og tømte det. Ingrid spurte om hun klarte å reise seg nå. Eir sa ja og kom seg på beina. Hun mumlet et unnskyld. Pierceren bare lo og sa at det var ganske vanlig.»

Poesi mens vi puster 78

Jeg sover i min søsters seng, og prøver å puste

i takt med henne. Min søster har andre drømmer

enn meg, og kjenner ikke mine drømmer.

Når vi blir større, skal vi ha vært vårt rom. Når vi

blir voksne, skal vi ha hvert vårt hus. Når vi dør,

skal vi ligge i hver vår grav.

Min søsters drømmer

er fulle av vann. Pusten hennes

er jevn og tung.

– Ingvill Solberg

fra samlingen Den yngste (2010)

kirsebærblomster

I går tok jeg som sagt turen til Kunst med puls i Fredrikstad for å la Marianne Sundby gjøre ferdig tatoveringen på mitt høyre bein. Fargeleggingen gikk kjappere enn jeg hadde trodd, og etter bare to og en halv time var vi ferdige. Med all fargen på er den enda finere enn jeg hadde trodd. Nå gleder jeg meg innmari til å gå ut i Oslo på musikkfesten som råder i byen i dag og vise fram min nyeste dekorasjon. Må bare huske å ta på høy solfaktor.

Bare sånt jeg gjør akkurat nå 5

Nå er jeg akkurat ferdig med å danse en liten seiersdans, men ennå ikke ferdig med å glise bredt, for jeg fikk nettopp en mail om at jeg er en av tolv utvalgte som skal gå på Skrivekunstakademiets sommerkurs. 1. til 4. juli skal jeg være i Bergen og kurses i kreativ skriving av Ruth Lillegraven og Brit Bildøen. Jeg gleder meg utrolig mye.

Ellers er jeg spent fordi jeg endelig skal få gjort ferdig tatoveringen jeg holder på med på høyre bein. Nå har den vært halvferdig en stund og nå som været gjør at beina blir synlige er jeg ekstra klar få all fargen på plass. I morgen tidlig tar jeg toget til Fredrikstad for å besøke Kunst med Puls. Etter det vil jeg endelig være klar for sommersesongen med ferske blomster på foten og leggen.

Jeg skriver på ungdomsromanen min, men det går tregt, jeg har litt konsentrasjonsproblemer. Sommervær og nyforelskelse går dårlig overens med romanskriving. Men det går framover, setning for setning, men ikke like fort som jeg skulle ønske. Jeg har så lyst til å ha et førsteutkast ferdig snart. Det er egentlig ikke så langt igjen til det.

Jeg leser litt og. Nå leser jeg ungdomsromanen Heis med Houdini av Helene Flood Aakvaag. Jeg synes den har sine interessante sider, men at den er litt treg og retningsløs. Også er den veldig trist, og jeg tenker en del på hvorfor så mange ungdomsbøker er veldig triste. Det er litt trist i boka mi og, men jeg tror ikke den dominerende tonen er trist. Jeg vil at den skal være fin og litt glad i tillegg til det som handler om vanskelige ting. Jeg tenkte at jeg burde lese noe litt lystigere når jeg er ferdig med Heis med Houdini, men så var det endelig min tur til å låne Utrenskning av Sofi Oksanen på biblioteket, så eventuelle gladbøker må nok vente litt til.

Jeg hører på den nye plata til The Dead Weather (et av Jack Whites mange band-prosjekter). Den er om mulig enda tøffere enn det første albumet deres som kom i fjor. Sjekk ut den utrolig kule videoen til låta Die by the drop.