Det herjer en feministdebattfeber i bloggosfæren for tida. Jeg har ikke orket engasjere meg eller en gang giddet å lese noe særlig av innleggene. Jeg er så ufattelig møkkalei diskusjonen om hva en feminist er, hvem som egentlig er feminister blablabla. I stedenfor sånn kjedelig «er du gucci-feminist eller livmorfeminist»-prat vil jeg være mye mer konstruktiv og fortelle hvilke inspirerende tegneserier dere kan lese.
5 på topp girl power-tegneserier
Strangers in paradise
Dette er den store «jeg kan ikke tro at en mann har skrevet dette» sagaen om to vanlige/uvanlige kvinner (og noen menn). Francine og Katchoo er noenogtjue, bor sammen og har vært venninner siden high school. Når de møter kunststudenten David og skumle folk fra Katchoos fortid dukker opp begynner ekstraordinære ting å skje. Serien er for omfattende til å la seg oppsummere her, men kort sagt handler den om kjærlighet, både den vennskapelige og romantiske sorten. Det handler om kjærlighet som dukker opp der du minst ventet det og på måter og i skikkelser du overhodet ikke ventet deg. Og om hvordan det av og til er en lang reise fram til det stedet der man vil være sammen med den man vil være med.
Strangers in paradise er rett og slett fantastisk. Et must å lese for alle som er opptatt av meningen med livet, kjærlighet og tegneserier.
Vamps
5 kvinnelige biker-vampyrer som herjer seg gjennom statene på jakt etter hevn, sex og ferskt blod. Det er essensen av Vamps. Elaine Lee står bak denne lille perlen fra 90-tallet. I åpningen kjører de fem vampyrdamene en stake gjennom gjennom hjertet til mesteren sin. Dermed er de frie til å gjøre som de vil og ikke være mesterens lille harem. 5 harleyer senere er de ute på veien og søker etter det gode livet, og etter hevn. Gjengens leder, Howler, vil ha hevn på de som tok fra henne barnet hennes når hun levde. Samtidig er tvillingsøsteren hennes på sporet av gjengen sammen med en etterforsker som skal løse mysteriet angående alle de blodløsene likene som stadig dukker opp. Drama og voldsomheter følger.
Dette er en fortelling med blod, vold, sex, gambling, motorsykler, alkohol og ikke minst fem hotte damer som ikke eier skrupler. Meget oppbyggelig for moralen til oss lovende unge piker med andre ord.
Questionable Content
Min desiderte favorittwebcomic. Hovedpersonen er strengt tatt Marty, en forsiktig og usikker indierocktype, men resten av persongalleriet har også etterhvert sterke roller. Og dette persongalleriet består stort sett av tøffe og kule jenter som ikke er redd for å komme med skarpe replikker, tømme en whiskeyflaske eller diskutere biseksualiteteten sin.
Questionable Content har karakterer med skikkelig personlighet, er veldig morsom og har som et av sine hovedbudskap at man skal behandle damer med skikkelig respekt. Synes noen burde gi skaperen Jeph Jacques en feministpris eller noe (ok, det høres bare døvt ut, men kanskje spandere en øl på ham og skryte litt av tatoveringene hans da).
Wet Moon
Ross Campbells fabelaktige verk om en gjeng med gothchicks down in the dirty south. Hovedpersonen Cleo og vennene hennes bor i den lille byen Wet Moon hvor de har begynt på første året på college. Dette er en veldig søt og kul tegneserie om dannelsesreisen til noen kule, men forvirra jenter som har piercing, tatoveringer, gothmetal og unaturlige hårfarger i fokus. Skulle ønske denne hadde eksistert da jeg var 15.
Ekstra kudos til Ross for å tegne skikkelige pene jenter som er langt i fra radmagre.
Møkkajentene
Er det flere enn meg som savner Møkkajentene på nest siste side i Morgenbladet? Kebbelife kan finne seg en annen avis, jeg vil ha ny dose med Møkkajentene hver fredag! Jeg tror mitt første møte med Møkkajentene var albumet Varmere, kaldere, varmere, kaldere. Et anmeldereksemplar ankom redaksjonskontoret til Under Dusken (studentavisa i Trondheim, hvor jeg jobbet en gang i tiden). En av unggutta av typen «jeg elsker å snakke om hvor tøff jeg er som drikker whiskey mens jeg leser Bukowski og er jeg ikke kul som kan sitere Nietzsche» plukket det opp. Reaksjonen lot ikke vente på seg: «Hehe, øh. De snakker om mensen og sånt, hø. Ææsj..». Bedre kvalitetsstempel trenger du ikke.