Jeg er merker at jeg har kommet til et «forandring eller død»-øyeblikk angående denne bloggen. Jeg startet å skrive her i januar 2008 fordi jeg trengte en ny måte, et nytt sted å uttrykke meg på. I årevis hadde jeg holdt på med studentavis og studentradio. Så begynte jeg å jobbe og hadde ikke lenger tid til såpass tidkrevende hobbier. Men jeg savnet det, jeg var vant å ha et offentlig sted å få ut tanker og meninger, vant til å tenke formidling. Så noen jeg kjente foreslo at jeg skulle begynne å blogge. Blogg var da et ganske ukjent konsept for meg, jeg hadde knapt lest en blogg før jeg satt i gang. Etterhvert fant jeg ut av det og etterhvert fikk jeg lesere.
Men høsten 2008 begynte jeg å skrive skjønnlitteratur, mine første spede forsøk på en roman. Siden har det gått i rykk og napp og ulike skriveprosjekter har dukket opp. Men nå i år har denne skrivingen blitt en større og større del av livet mitt. Fra å være noe jeg bare gjorde litt på gøy har det å skrive skjønnlitterært blitt en trang, noe jeg må gjøre. Hvis det går et par dager ut at jeg har tid til å skrive blir jeg frustrert og irritert. Det er noe som sprenger og må ut fra hodet mitt, ut gjennom fingrene. Jeg har fått et nytt utløp gjennom bøkene jeg prøver å skrive.
Men hva da med bloggen? Den er blitt vanskeligere å skrive. Den er ikke lenger like viktig for meg for å få ut skrivelysten min. Fordi jeg har begrenset tid til å skrive føler jeg også at alt skriveoverskudd burde gå med til bokmanus. Fordi jeg stort sett er mest opptatt av mine egne prosjekter, bokskriving og Litteratur på Blå, så leser jeg ikke så mye bøker og tegneserier lenger, i hvertfall ikke nå for tida, jeg føler derfor at jeg har mindre kulturting å formidle om slik jeg har pleid å gjøre.
Er det da slutten på denne bloggen? Det føles trist ut å skulle gå fra noe jeg har holdt på med i nesten tre år. Det er lengre enn jeg har klart å holde på noen annen hobby, bare så dere vet det.
Eller må jeg bare tenke annerledes om hva jeg gjør her? Hittil har jeg vært bundet til tanken om at dette er en slags personlig kulturblogg. Nå mistenker jeg at hvis denne bloggen skal overleve så kommer den til å bli noe annet. Mer personlig kanskje? Er det i det hele tatt noen som kommer til å savne denne bloggen om den forsvinner? Jeg tror jeg kommer til å savne den, selv om jeg ikke har vært så flink til å passe på den i det siste. Så jeg tror jeg fortsetter, men muligens i en litt annen stil enn før. Vi får se. Kanskje blir det bare jeg som merker forskjell.
Rullerusks rablerier 