Tekstmagi

På tirsdag var jeg på Litteratur på Blå og hørte forfatteren Thure Erik Lund bli intervjuet.

Han sa mange interessante og også en god del mindre forståelige ting. Jeg hang meg mest opp i det han sa om å skrive. Han snakket blant annet om forfatterens manglende kontroll. Det uforutsette som skjer når du skriver. Og det er det som er spennende. For det er ikke slik at man formulerer noe klart i hodet, og så skriver det ned. Selvsagt har man noen vage ideer, noen retningslinjer. Men skrivingen skjer i selve øyeblikket der fingertuppene treffer tastene.

Og det er derfor jeg må skrive, er avhengig av å skrive. Fordi når jeg skriver så kommer det stadig ut ting jeg ikke visste jeg hadde i hodet mitt. På veien fra hjernen og til fingertuppene mine skjer det noe. Det er der det uforutsette oppstår. Ukjente rom i hjernen, i fantasien min åpenbarer seg. På skjermen min står det:

«Himmelen var spiddet av spiret på Sagene kirke.»

Jeg synes det er en vakker setning og et sekund før jeg skrev den ante jeg ikke at den fantes. Og da får jeg et av de øyeblikkene som jeg tror er essensielle for å holde forfattere gående. De øyeblikkene da det å skrive er noe magisk.