Nå som jeg etter drøyt to års sparing endelig har klart å oppnå noe som kan kalles «langt hår» er jeg egentlig ganske stolt. For første gang på ti år kan jeg slenge håret bak skuldrene, en bevegelse som en gang var så kjent og innøvd, nå uvant. Jeg holdt på å sprekke flere ganger i de pinefulle månedene med sparesveis i ulike former. Men jeg holdt ut. Så finner jeg gamle bilder av meg selv og tenker «Er ikke egentlig barbermaskinen en pikes bestevenn?» Men nå har jeg liksom en gang kommet så langt da. Så da får det vel henge der en stund til. Og heller bare mimre om svunne hårtider.
Glad jeg har slutta å røyke da.Og jeg har fortsatt den kjolen. Den er fin.
25. januar 2011 at 12:43 pm
Stilig! Jeg har sparesveis akkurat nå, men merker jeg fikk veldig lyst til å gjøre noe drastisk da jeg så bildet ditt :)
25. januar 2011 at 1:33 pm
Sparesveis er så kjedelig. Jeg holdt på å sprekke da jeg så «Menn som hater kvinner» og Lisbeth Salander har akkurat sånn sveis som jeg hadde før jeg begynte å spare. Savner fortsatt innimellom å ha det kort og tøft. Men er jo litt stas med langt hår og da. Gi det noen måneder til! Jeg holdt det gående ved hjelp av masse fine hårspenner og lekre hårbånd i silke. :)
26. januar 2011 at 11:50 pm
jeg ønsker stadig vekk at jeg hadde hatt en crazy ungdom med bilder av opprørsk hår og greier. but noo.
27. januar 2011 at 7:02 am
Det er da ikke for sent! Du er jo bare en ungsau på 25. Jeg var vel 23 første gangen jeg fikk meg hanekam og farget den rosa. Do it!
27. januar 2011 at 10:13 am
Hår gror ut og klær kan skiftes. Det er bare å gjøre som en føler for. Helt ufarlig. :-)
Det jeg er glad for er at du har slutta å røyke! På 1 år har jeg mista 3 arbeidskollegaer som jeg var glad i, i kreft. Røyking er ikke kult!
27. januar 2011 at 10:30 am
Selv om jeg ikke var daglig røyker så er det veldig deilig å ha slutta med festrøyking, som jo egentlig bare er tull. Og røyking er jo blitt heeeelt ut nå. Ser nesten aldri noen som røyker lenger jeg. Så vi går mer velduftende og lungekreftfrie tider i møte! :)
3. februar 2011 at 2:15 am
Ett år med langt, så slapp mohawk!