Gått meg vill i skogen

Lett dryssende grantrær henger ned fra taket. Industrielt skogssus og fuglekvitter i lufta. Lett tåke (røyk?) langs bakken. Et kadaver/kosedyr satt sammen av mangfoldige raser ligger med hodet rett mot oss. En butler med maske, kledd i dyrepels står bak en komfyr og koker blod som han jevnlig serverer til vår reptilvert. Reptilverten hypnotiserer oss og tar oss med inn i en annen dimensjon. Hun forteller oss om marerittene våre, de tingene vi ikke har lyst til å tenke på, om hvordan Area 51 finnes og at Europas kongefamilier er reptilaliens. Så tar hun av seg masken (et villsvinfjes?) og klatrer opp på et provisorisk podiet. Hun er en blodig Peggy Lee og synger «Is that all there is?»

Dette fant sted på Black Box Teateret under forestillingen «Skogsunderholdning – Talk softly but carry a big stick», skrevet og framført av Lisa Charlotte Baudouin Lie. Lie har hatt stor suksses under navnet Sons of Liberty hvor hun samarbeider med Stina Kajaso. De kunne sist bli sett på Torshov Teateret under samtidsfestivalen med forestillingen «Swamped in sensation».

«Skogsunderholdning» er Lies soloprosjekt hvor hun operer under det passende navnet Pony of no return. Jeg synes navnet viser til Lies vilje til å gi blaffen i grenser i sine prosjekter. «Skogsunderholdning» er en drøy time hvor vi går oss vill i skogen sammen med vår reptilvert i Lies skikkelse. Å se en av Lies forestillinger er faktisk litt som å tre inn i en annen dimensjon. Lie blander det groteske, surrealistiske, absurde og paranoide med humor og populærkultur. Og hele tiden prater hun i vei, hopper fra det ene til det andre, får deg til å le, grøsse, blunke vantro med øynene. Det er morsomt og underholdende, men også urovekkende. I strømmen av sammensatte og kontrasterende inntrykk fanger jeg opp noe som finnes inne i meg selv. Jeg kjenner meg igjen i «Is that all there is?» og i hvordan hun hater fabeldyr. Fordi de ikke finnes. Når du er liten tror du eventyr, nisser og alver. Så innser du at alt er løgn og fanteri. Du blir voksen. Og så finner du en ny voksen eventyrverden full av konspirasjonsteorier, alienbortførelser og radiomottakere i hodet. Noe må man jo tro på. Men hva med gapet i mellom disse fantasiverdenene? sier reptilverten. Lisa Lie aka reptilvert sier hun sover 50 prosent av tida. de 50 prosentene hvor hun er våken prøver hun så godt hun kan å bedrive virkelighetsflukt.

For meg er Lisa Lies forestillinger en form for katarsis. Hun er mye drøyere enn jeg noen gang vil tørre å være. Hun gjør ting jeg kanskje synes er litt ekkelt. Hun bruker fysisk humor på en måte jeg aldri gjør av redsel for å drite meg ut. Hun har de skarpe formuleringene som får hodet mitt til å lyse opp og si «aha!». Jeg får litt den følelsen man får av å se på skrekkfilm. Man føler på det farlige, samtidig som man vet at man er helt trygg. Men «Skogsunderholdning» er også katarsis på grunn av humoren og uhøytideligheten som ligger til grunn for det vi ser. Lies veksling mellom dansenummer og skrekk og blod gir en komplett sjelelig befrielse .

For de som ikke fikk med seg denne oppsetningen av Skogsunderholdning vil jeg anbefale å bruke tida fram til neste gang med å lese Lies roman Armløs slår tilbake (Oktober, 2005) og diktsamlingen Forbausende få katastrofer (Gyldendal, 2000).

Pony of no return

About Rullerusk

Rullerusk er bibliotekar, litteraturviter, tegneserienerd og skravlebøtte. Vis alle innlegg av Rullerusk

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: