00-tallet

På tirsdag var det sesongens første Litteratur på Blå. Temaet var tiåret som akkurat passerte oss og hva som var de rådende trendene i norsk litteratur. Inger Bråtveit og Hanne Ørstavik satt i panelet sammen med ordstyrer Ellen Engelstad. Egentlig skulle Ingrid Storholmen og Tone Hødnebø også vært med, men begge måtte desverre melde avbud. Det ble likevel en interessant aften, og da det var tid for spørsmål fra publikum hoppet forfatter Bjørn Esben Almaas opp fra stolen og deltok ivrig i diskusjonen.

Hva som egentlig var «greia» på 00-tallet kom vi vel ikke helt fram til, men det gøy å høre på hva både forfattere og publikum tenkte om det. Og på slutten av kvelden var det quiz, selvsagt om norsk litteratur på 00-tallet, hvor jeg synes laget mitt (bestående av Bharfot, Stiftet og Strekhjerte, gjorde det tålelig bra, selv om vi ikke vant.

Hanne Ørstavik ga uttrykk for at det ikke var så mye litteratur fra 00-tallet som hadde gjort veldig inntrykk på henne. Hun oppfordret oss til å gå hjem og titte i bokhylla, og se hvilke bøker som i ettertid virket som viktige, bøker som hadde virkelig beveget oss. Etter litt titting og tenking har jeg kommet fram til følgende liste, selvfølgelig ufullstendig og uperfekt, det er helt sikkert andre som kunne vært tatt med, men dette er bøkene som ganske umiddelbart poppet opp i hodet mitt.

Lisa Charlotte Baudoin Lie – Armløs slår tilbake

Tore Renberg – Mannen som elsket Yngve

Ingrid Z. Aanestad – I dag er ein fin dag

Janne Marie Fatland – :imitabilis

Roy Jacobsen – Hoggerne og Marions slør

Kristin Ribe – Forsnakkelser

Johan Harstad – Ambulanse

Tone Hødnebø – Et lykkelig øyeblikk, dikt i utvalg

Carl Frode Tiller – Bipersonar

Hanne Ørstavik – Like sant som jeg er virkelig (denne boka kom riktig nok i 1999, men Ørstavik er en forfatter som betydde utrolig mye for meg på hele 00-tallet og dette er den boka av henne jeg liker best. Og den er nesten skrevet på 00-tallet)

For meg var 00-tallet det tiåret jeg ble kjent med norsk samtidslitteratur, da jeg begynte å anmelde bøker i studentavisa i 2003. Før det leste jeg mest utenlandske klassikere og fantasy. Litt norsk var det, men ikke mye. Siden har jeg blitt veldig glad i ny norsk litteratur, selv om jeg fortsatt er dårlig på den fra før 90-tallet.

Det er ofte slik at jo eldre man blir, desto vanskeligere blir det for ting å gjøre skikkelig inntrykk på deg. De bøkene jeg husker som virkelig brennende for meg er ting jeg leste på videregående. Etterhvert som sammeligningsgrunnlaget blir større, er det vanskeligere for bøker å virke fullstendig makeløse og viktige. Derfor ble jeg veldig glad da jeg syntes jeg fant opptil flere slike bøker som jeg leste i mine 20-år.

Linn Strømsborg har også skrevet en fin bloggpost om denne kvelden på Blå og sine tanker rundt temaet, samt hennes liste over bøker hun liker fra 00-tallet, på Bokmerker.org