På jakt etter ferske dikt i lyrikkhylla på Akademika kom jeg over en relativt ny samling fra en dikter som har en solid produksjon bak seg, men som inntil nå har vært ukjent for meg.
Hanne Aga debuterte i 1981 med dikt under tittelen Skjering med lys. I fjor ga hun ut sin ellevte bok, diktsamlingen Som om ein ny dag skal komme. Det var den jeg fant og tok med meg hjem i går.
Etter å ha lest Som om ein ny dag skal komme sitter jeg igjen med følelsen av å ha hatt en åndelig opplevelsene. Mange av disse presise og vakre diktene legger seg tett opp til det religiøse, enten det er kristne bilder, panteisme eller mer generell eksistensiell undring. Det profetiske anslaget finnes allerede i tittelen på boka og trer klart fram på første side:
Eg ville låne deg livet mitt
Slik sov eg til himmelen begynte å snakke
Diktene er korte. De fleste er på bare fire, fem linjer. Flere av diktene er svært dramatiske. Det er ild, sverd og død. Igjen hører vi den profetiske tonen. Som i diktet som samlingen henter tittelen sin fra.
Som om ein ny dag
skal komme
Landskapa flyt forbi
og berre er
Var det mitt bål som flamma så høgt
Elementer som går igjen er natta, mørket, livet, døden. Det åndelige, det mystiske og det eksistensielle gjennomsyrer hver side.
Eg er
Bylgjene er
Pusten
Over alt
Som sagt er døden og mørket sterkt til stede i denne diktsamlingen. Samtidig blir natta og mørket ofte beskrevet som noe skinnende, noe lysende.
Hjarta sine tynne slag
Framover Innover
Mot spørsmålet
og natta sitt
evige lys
Det er en melankolsk stemning som dominerer. Likevel er ikke boka trist. Det er lys og håp og litt kjærlighet. Som om ein ny dag skal komme er nydelig liten bok. Helheten er like underfundig og finstemt som det vi opplever på setningsplan. En perfekt bok å lese og undre seg over når høstmørket sklir innover og løvet faller.
Det som det gjeld om
Pusten i meg
Over alt
Kan det kallast kjærleik
Rullerusks rablerier 