Høstmusikk Vol. 2.1

Det er tid for å føle på høststemningen igjen. I neste uke blir det september. Jeg føler at fra da av er det høst på ordentlig, selv om bladene på bjørketreet mitt ennå er ganske grønne. På en måte er det en lettelse at det blir høst. I stedenfor å klage over at det ikke er varmere og at det ikke ble skikkelig sommer, kan vi omfavne høsten. Glede oss over at det fortsatt går an å ha korte ermer når sola står på midt på dagen, tenke at det koslig at det tross alt fortsatt er ganske lyst på kvelden. Finne fram den fine paraplyen med Monét-trykk som er så kjekk å ha i veska i tilfelle høstyr. Teste nye typer te. Sitte inne på ettermiddagen med en av mange nye fine bøker uten dårlig samvittighet for at du burde vært ute i parken, spilt frisbee eller desperat lete etter en ledig plass på fortauskaféene på Grünerløkka.

I går bestemte jeg meg for å innvie årstiden ved å investere i høstgarderoben min. Lune plagg i flotte høstfarger; lilla, grønt og kornblomstblå. Så i dag har jeg ryddet i klesskapet og endelig fått kastet ut klær jeg ikke har brukt på årevis og som bare har tatt opp plass. Nå har jeg for første gang på evigheter oversikt og tellekanter i hyllene og det føles utrolig deilig ut. Særlig fordi jeg nå har veldig god samvittighet mens jeg drikker en kopp te, ser på pusekatten som sover og leser de siste novellene i Indianarar. Og hører på høstmusikk.

Low -Lullaby

Kate Bush – Wuthering heights

Susanna and the magical orchestra – Love will tear us apart

Rockettothesky -Grizzly Man

Nina Simone – If you knew

Frysninger

Siden jeg kom hjem fra London har jeg vært mer eller mindre fullstendig blakk. I går fikk jeg endelig litt penger inn på kontoen igjen og da bar det selvsagt rett til Platekompaniet. Der fikk jeg kjøpt et album som lenge har stått på innkjøpslisten; Medea av Rockettothesky aka Jenny Hval.

Mitt første møte med Jenny Hval var som vokalist i gothmetalbandet Shelly’s Raven en gang på 90-tallet. Siden har hun altså gått solo under navnet Rockettothesky. I høst kom Medea som er hennes andre album og i følge de fleste enda bedre enn det første. Både musikken og videoen til Grizzley Man (spor nr 6) er vakre på en slik måte som gir meg frysninger.