Tegneseriefest oppsummert

Nå i helga gikk Oslo Comics Expo av stabelen. Lørdag var den store OCX-dagen for min del og det ble en utrolig vellykket dag. Programmet og gjestene var bra i år, i fjor var det nesten bare Brian Wood som engasjerte meg. Jeg har verken tid eller krefter til å blogge inngående om festivalen, så jeg nøyer med med en liten fotoserie fra lørdagen.

Inngangspartiet til Deichmanske på Grünerløkka pyntet til festivalen som foregikk på plassen foran og inne på Seriteteket.

Festivalområdet. Litt preg av sirkus, sånt liker vi.

Panel med Max Estes, Lars Fiske, Bendik Kaltenborn og Andrew Page

På kvelden var det utdeling av Sproingprisen i det fine lokalet Ingensteds ved siden av Blå. Bendik Kaltenborn (den blonde fyren på bildet)vant prisen for årets norske serie med Serier som vil deg vel. Den smilende skjeggemannen i bakgrunnen er Kyrre, juryleder for prisen og min ærede kollega i Litteratur på Blå. De andre prisvinnerne var Andrew Page for Kunsten å knyte en knute (beste debutserie) og Lars Fiske & Steffen Kverland for KANON 3 (åpen klasse). I tillegg ble Philippe Dupuy & Charles Berberian tildelt en pris for Monsieur Jean (utenlandsk klasse).

Etter prisutdelingen var det fest hvor DJ Ingebling serverte musikk.

På bordet ved siden av oss satt min heltinne, illustratøren Becky Cloonan, og tegnet på duken med tusjpenner som arrangørene hadde vært så vennlige å legge rundt på bordene.

Jeg var for sjenert til å spørre om hun ville ta et bilde sammen med meg, men min gode venn Torleiv stilte opp og spurte om hun ikke kunne la meg være litt fan girl. Og som den høflige personen hun er sa hun entusiastisk ja. Becky er bitteliten og jeg hadde på meg de høyeste hælene jeg eier, så jeg krøket meg sammen så godt kunne for å posere sammen med henne.

Vi tok et bilde til som ikke ble tåkete, men der seg jeg helt rar ut (Becky ser selvsagt flott ut), så det forblir i min private samling.

Dagens høydepunkt var tidligere på dagen da jeg snakket med Becky mens hun satt i boden på festivalområdet. Jeg kjøpte en tegneserie som hun har både tegnet og skrevet og hun tegnet en sketsj til meg inni den. Jeg har ikke lest den ennå. Jeg sparer den til en dag da jeg har tid og ro til å nyte den fullstendig. <3

Tegneseriefest og lesedebut

En meget spennende helg står for døren. For det første åpner Oslo Comics Expo i ettermiddag. I dag og på lørdag vil en haug med tegneserieskapere og tegneserieentusiaster slå seg seg løs på Schous Plass. Det blir utstilling, foredrag og boder hvor man kan kjøpe og få signert serier. Jeg gleder meg særlig til å se og høre Becky Cloonan, Bendik Kaltenborn og Lene Ask. Fullstendig program finner du på OCXs hjemmesider.

På lørdagskvelden deles Sproingprisen ut. Dette skjer i forbindelse med den store OCX-festen på Ingensteds som jeg spår kommer til å bli kjempebra. Fjorårets fest var utrolig vellykket for min del, hovedsaklig fordi jeg fikk stå og drikke øl og skravle med min helt Brian Wood.

På lørdag arrangeres også Splittet Kjerne på Hovseter. Dit er blant andre yours truly invitert for å lese av egenprodusert litteratur. Jeg deltar med sju av mine helt nyskrevne korttekster. Antakelig blir jeg å løpe fra festivalområdet til Hovseter for så å dra videre til Sproingfesten, hektisk men gøy. Dette blir første gangen jeg leser skriveriene mine høyt for noen, og første gangen jeg deler noe jeg har skrevet med andre enn nære venner og min lille intime lesekrets her på bloggen. Jeg gleder meg og er veldig spent. Alle tekstene som leses på Splittet Kjerne blir også trykket i et lite hefte som blir å finne rundt omkring i byen etterhvert.

Som en liten teaser gir jeg dere en av korttekstene jeg skal lese her:

«Jeg sitter på en gressplen sammen med Maria. Begge er på Rød Ungdoms sommerleir for første gang. Hun er bare et år eldre enn meg, men jeg synes hun er veldig voksen. Hun har kort bustete hår, ring i nesa og en tskjorte det står Rage Against the Machine på. Vi sitter på gresset og prater. Jeg tvinner det lange håret mitt og drar i singleten jeg har arva av tanta mi. Maria viser meg hånda si. Hakekorset lyser rødt, skorpa er tørr i kantene. Maria er fra Kristiansand. Det er mange nynazister der, forteller hun. De tok henne en kveld. Hun var alene. To holdt henne fast, en skar hakekorset inn i hånda hennes. Så slapp de henne. Da hun kom hjem til kjæresten sin ville han dra ut og banke opp de som hadde gjort det. Maria sa nei. Jeg tror ikke på vold, sier hun. Jeg nikker. Ser på hånda hennes og lurer på om det vil være et arr der neste sommer eller om det ville gå helt bort.»

bare sånt jeg gjør akkurat nå

Jeg har nesten bare lest fantasybøker i år. Et hederlig unntak er Just kids, memoarene til Patti Smith, som jeg ble så glad i at jeg ikke har klart å skrive noe om den her ennå. Men ellers har det gått i episk og urban fantasy. Sånne bøker som er lette å lese, lette å forsvinne inn i. Lette å bli oppslukt av, ingenting der som får en til å tenke på alt som er og ikke er i ens eget liv. Det er kampen mellom det gode og det onde som gjelder, ikke ens egne små skuffelser og håp. Jeg gjorde noen forsøk, men The shaking woman av Siri Hustvedt og Knausgårds MK 1 ble lagt bort til fordel for Chronicles of the Necromancer og Modern Tales of Fairie.

Men i går fikk jeg beskjed om at jeg kunne hente Tomas Espedals Imot kunsten på biblioteket. Og jeg leste i den på bussen og jeg leste i den på senga helt til øynene begynte å skli igjen. Og det kjentes så godt ut å lese de ordene. Selv om mye av innholdet er trist, så blir jeg løftet opp av litteratur hvor hver setning er gjennomarbeidet og fullendt. Jeg får lyst til å lese meg gjennom alle bøkene hans, den eneste jeg har lest fra før er Gå (eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv). Jeg er tilbake i litteraturen igjen, og det er som å treffe en gammel venn som har vært uforklarlig fraværende; kjærkomment og spennende.

Fra den første siden i Imot kunsten:

Jeg er født den tolvte november i stjernetegnet Skorpionen. Det er blitt meg fortalt at når skorpionen er truet, når den er presset opp i et hjørne og ikke kan unnslippe, så løfter den giftbrodden og stikker spissen inn mellom de to panserne som beskytter skorpionkroppen; giften sprøytes inn. Våren, høsten er den årstiden jeg liker best av alle, sommeren er over, jeg kan begynne å arbeide, november, september, den niende eller nittende, den niogtyvende, jeg begynner å skrive om morgenen eller om kvelden. Det er stille i huset. Jeg er verken truet eller trengt opp i et hjørne, løfter den høyre hånden og plasserer blyantspissen mot papiret, giften sprøytes ut. Jeg skriver. Den første setningen, som å presse en nål mot huden, litt motstand, myk og nålen trenger igjennom, den glir inn og treffer blodåren; det er nødvendig å glemme.

Jeg hører plutselig mye på Neko Case. Jeg har hørt litt på henne før, men først nå sank musikken hennes virkelig inn. Jeg vet ikke helt hvorfor. Neko Case er riktig for meg nå.

I dag kl 18.30 skal jeg på Mono. Der arrangeres «Seriemord», en paneldebatt om norske og utenlandske tegneserier, hvor blant annet Øyvind Holen og Terje Thorsen vil ta til ordet. Hva som nøyaktig skal diskuteres vites ikke, men jeg tror det kan bli veldig underholdende.

Arrangementet er oppvarming til Oslo Comics Expo 2010 som arrangeres 28.-29. mai. Noe å glede seg til.

Tegneseriehelg

I dag åpner Oslos årlige tegneseriefestival, Oslo Comics Expo, for tredje gang. Jeg håper noen av dere har lyst til å ta turen, det har i hvertfall jeg tenkt til!

Jeg ser særlig fram til å se min store helt Brian Wood, som har lagd kjempetøffe tegneserier som Demo og DMZ. Svenske Gunnar Lundkvist blir også et høydepunkt. Han lager poetiske serier om eksistensielle spørsmål, som regel med den noe deprimerte Klas Katt i hovedrollen.

En gjest jeg ikke hadde hørt om før jeg så programmet og som jeg gleder meg til å bli kjent med er en annen svenske, Henrik Bromander. Han har i over ti år vært en del av det svenske undergrunnsmiljøet, med en rekke selvutgitte fanziner. I 2005 debuterete han i bokform og i 2007 kom oppfølgeren. I følge OCXs gjestebookere er han er Bromander en unik forteller stemme med et imponerende kvalitetsnivå.

I tillegg til disse og andre internasjonale gjester blir det hyggelig gjensyn med norske serieskapere som Jason, Tor Ærlig og Flu Hartberg.

Her er programmet:

Fredag 22. mai

16:00: Åpning av festivalen og utstillingene
17:00: Presentasjon av gjestene
18:00: Simon Gärdenfors
19:00: Liv Strømqvist
20:00: Jason-slippfest på Sound of Mu
20:30: Pyton mimrestund på MIR

Lørdag 23. mai

11:00: Aktuelle norske utgivelser
12:00: Brian Wood
13:00: Henrik Bromander
14:00: Brian Bolland
15:00: Olivier Schrauwen
16:00: Gunnar Lundkvist
17:00: Pyton
18:00: Festivalteltet, messeområdet og Serieteket stenger
21:00: Den store OCX-festen med utdeling av Sproingprisen på Mandelbrot

Les mer om hva som skjer under Oslo Comics Expo på nettsidene deres: http://www.oslocomicsexpo.no/2009/

Tegneseriehelt til festival

Ukas største gladnyhet må definitivt være at tegneserieskaper og grafisk designer Brian Wood kommer til Oslo Comics Expo i mai.

Oslo Comics Expo er en tegneseriefestival som vil finne sted 22. til 23. mai. på Serieteket på Grünerløkka, og på Schous plass utenfor. Det blir to dager hvor du kan møte tegneseriefolk, høre intervjuer og foredrag, kjøpe serier og overvære utdelingen av Sproing-prisen.

Det største øyeblikket for min del blir når Brian Wood dukker opp. Mannen har lagd flotte serier som Demo, Channel Zero og DMZ. Et av hans pågående prosjekter er en serie om vikinger som heter Northlanders. Wood er en av de mest spennende, nyskapende og ikke minst politiske serieskaperne i USA i dag.

Derfor har jeg tenkt til å kjøre en liten føljetong her på bloggen hvor jeg presenterer noen av Woods verker. Del 1 bør dukke opp her i løpet av helga så følg med.

Husk også å gå inn på nettsida til Oslo Comics Expo. Der ligger programmet for festivalen, samt masse annet bra stoff om tegneserier.