En debutant som av mange er blitt hyllet som høstens mest spennende og originale er Cesilie Holck med boka Norg. Jeg har ikke rukket å se så nøye på den, men alt jeg har lest i aviser og blogger rundt har vært overveldende positivt.
Omtalen på Aschehougs nettside:
«Gjennom et vidt spekter av sjangerblandinger føres leseren inn i et litterært landskap som er vilt realistisk, absurd, poetisk, makabert, usaklig og kjølig refererende på en og samme tid.
Her finner vi en virkelighet hvor nytrygghet, livreddende nips, patent på øyestikkere og sfærisk dialog utgjør hverdagen, befolket av mennesker med et magisk verdensbilde, ukuelig pågangsmot, et noe spesielt forhold til døden og en urokkelig tro på at verden kan kategoriseres og forstås. Våre sannheter, tankesett og talemåter blir i dette forrykende holckske univers satt på prøve – ikke minst ved å antyde hvor nært våre forestillinger om verden tidvis befinner seg fiksjonen».
Et utdrag (kopiert fra Ainas omtale på Flimre-bloggen fordi jeg glemte boka på jobb):
Gravsnurr
Den sylinderformede trommelen med kisten gravlegges, siden blir spakens monolittiske design det eneste som stikker opp fra gravbedet; en vakkert utformet elfenbenssøyle med den avdødes navn inngravert.
Når du bryter konvensjoner viderebringes ryktet straks dit det skal. Før du vet ordet av det får gravsnurreren en lyd på øret om hva du har stelt i stand. Leter seg fram til det som er din konvensjonsgrav, din elskede farfars grav.
Deaktiverer den digitale låsen.
Dreier på startsveiven så kisten tromles rundt og rundt.
Uansett hvor du måtte befinne deg når du synder, vil du ikke kunne unngå å høre den gnissing som oppstår når din farfar nå snus i graven: De skingrende, monstrøse lydene fra en nesten fastrustet, usmurt trommel, lyder du på flere kilometers avstand vet å skjelne fra alle andre gravers trommellyder, lyder som får deg til å angre så dypt og inderlig på at du var nakenmodell at du ikkje engang trenger å oppsøke kirkegården for å føle skam.
Rullerusks rablerier 