Stikkordarkiv: Monica Isakstuen Stavlund

Julekalender: Luke 16

Monica Isakstuen Stavlund er både et hyggelig bekjentskap fra bloggmiljøet og en imponerende debutant. Hun har fått strålende kritikker for romanen Avstand². Den er både velskrevet, spennende og interessant.

Jeg har skrevet en bloggpost om boka, med bilder fra releasefesten.

Omtalen på nettsiden til Tiden Forlag:

«Aleksander blir oppringt av en kvinne som påstår at hun var gift med hans far og at denne mannen nettopp er død. Dette er et pussig budskap, ettersom Aleksander har vokst opp i visshet om at faren døde før han ble født. Aleksander oppsøker kvinnen, og i huset hun bor i finner han en hel etasje som er dekket av hundrevis med bilder av ham selv, fra sjuårsalderen og fram til i dag.

Hvorfor har faren fulgt etter ham og tatt bilder men aldri kommet fram – og hvem kan nå fortelle sannheten om det som skjedde?»
Utdrag fra boka:
Hva er det med Inés?
hvorfor ligger hun i sengen og rister? hvorfor gråter hun? hvorfor sparker hun i madrassen, hvorfor klorer hun seg i ansiktet, hvorfor dunker hun hodet inn mot veggen som en gal?
Er hun gal?
Eller går  det an å se for seg et punkt, en grense, som hver og en av oss kan nå? En tilstand som gjør at veggen ikke føles hard nok, ikke gjør vondt nok, når man forsøker å overdøve en annen smerte – den som bor i tankene. Den som sitter i hjertet.

Poesi mens vi puster 44

alt kunne vært noe annet

gå og legg deg igjen så tar vi det forfra

man kan, som du vet, forandre historien ved hjelp av ørsmå

bevegelser

la oss si

at støvkornet som danser foran speilet i berlin ikke faller

at flua i vinduskarmen  i belfast ikke ikke blir truffet

av hånda som slår

at jenta som kneler foran senga i praha leser

forrige side om igjen

at nattoget fra madrid blir to minutter forsinka

at dette

og en hel rekke andre bevegelser

kunne gjøre den natta

det døgnet

det året til noe

annet

enn den/det ble

det er derfor jeg så sikkert kan si

at ting ville vært annerledes

om jeg bare

hadde sagt ja på de stedene jeg sa nei

kvelden før

den morgenen

den dagen

det året

og jeg ville ikke vært sint og du ville ikke vært sint og jeg ville

sovet og du ville sovet og

jeg ville våknet og du ville våknet og hjertet mitt ville slått og

hjertet ditt ville slått

og alt ville vært til å leve med

-Monica Isakstuen Stavlund

fra diktsingelen Sånn, borte (2008)


Avstand. Nærmere, nærmere

avstand_omslag«Dette er ingen typisk debutbok». Omtrent slik falt ordene da Tidens forlagsredaktør Mattis Øybø skulle presentere debutromanen til Monica Isakstuen Stavlund. Onsdag kveld var det releasefest for Avstand² og jeg var på Mono for å observere og gratulere.

For noen måneder siden leste jeg jeg diktsingelen «Sånn, borte» fra Flamme Forlag. Siden fant jeg ut at forfatteren var personen bak bloggen Ertestuing som jeg også hadde vært innom. Monica og jeg ble nærmere kjent gjennom bloggene våre. Så fikk jeg et eksemplar av debutromanen hennes i postkassa mi. Jeg ante overhodet ikke hva den handlet om eller hva som ventet meg. Mindre enn 24 timer etter at jeg åpnet første side var boka lest ut og jeg satt storøyd tilbake.

Når en bok gjør dypt inntrykk på meg er det alltid vanskelig å finne ordene. Først og fremst vil jeg si at boka er modig. Dernest at den er et imponerende stykke skrivekunst. Og for det tredje at jeg er helt enig med redaktør Mattis Øybø. Dette er ingen typisk debutbok.

Avstand² starter med at Aleksander får en telefon fra en kvinne som sier at hun er kona til Aleksanders far og at faren nettopp er død. Aleksander skjønner ingenting for moren, Ines, har alltid fortalt ham at faren døde før han ble født. Aleksander bestemmer seg for å oppsøke kvinnen for å finne ut av sannheten. I huset hennes får han se noe som gir ham sjokk og får ham til å se livet sitt i et annet perspektiv.

Samtidig prøver Aleksanders gravide samboer Fanny å forstå Aleksander og finne ut av fortiden hans. Hun kommer over en del ting som Aleksander har prøvd å skjule og en hel rekke andre ting som Aleksander selv ikke vet.

Jeg er veldig enig i en annen ting redaktør Øybø sa på Mono, om at det å skrive en bok med så mye følelser og dramatiske skjebner, uten å falle inn i melodramaet er veldig imponerende. Historien om Fanny og Aleksander kunne lett ha falt ut i den suppa, men forfatterens dyktige grep om språk og struktur gjør at melodramaets klamme hånd aldri truer denne romanen.

Mange har påpekt at dialogen i boka er svært velskrevet og jeg sier meg enig. Ting som blir sagt klinger naturlig og ekte, slik ekte mennesker snakker med hverandre.

Hele tida mens jeg leste Avstand² ble jeg slått av hvor ekte den føltes. Hvordan karakterene tenker, reagerer, føler, prater. Hvordan de blir usikre, såret, sinte, glade. Jeg tenkte stadig, ja, herregud, det er jo akkurat slik det føles. Akkurat slik er det. Det er mye mørke og vanskelige følelser i denne romanen. Og de er så presist, og for å si det en gang til, ekte, beskrevet. Fanny og Aleksander, Marianne og Ines, de ble ekte mennesker for meg mens jeg leste. Mest mulig realisme er ikke nødvendigvis  det som gjør en bok bra, men i dette tilfelle er forfatterens evne til å brette ut menneskesinnet på en troverdig måte noe som får Avstand² til å virkelig skinne og imponere en garvet leser.

Avstand² er en tilnærmet perfekt bok. Den er spennende, lett å lese, har et gjennomført flott språk, den er original, har karakterer du bryr deg om, den får deg til å tenke, til å føle,  og den sitter igjen i kroppen din selv dager etter at du la den fra deg. Les den.

Releasefesten på Mono var en meget hyggelig affære. Her er en liten fotoreportasje fra kvelden.

IMG_0562

Vi var ute i god tid og sikret oss et bord rett foran scenen.

IMG_0588

Mattis Øybø, forlagsredaktør i Tiden, introduserte boka.

IMG_0563

Forfatter Mari Grydeland leste en novelle skrevet for anledningen. Morsomt og sjarmerende.

IMG_0572

Andre releasefesten på rad at jeg ser Nils-Øivind Haagensen. Han leste tre dikt, og var som vanlig populær.

IMG_0577

Monica og Nils-Øivind leste den innledende dialogen i boka sammen. Et veldig bra grep, ettersom den velskrevene og ekte dialogen er et av særtrekkene ved boka. Legg også merke til de særdeles lekre skoene til Monica.

IMG_0585

Monica leste tre utdrag fra Avstand i annen. Jeg blir alltid glad når forfattere klarer å lese på en fin og personlig måte, istedenfor sånn tillært og forfatterete.

IMG_0586

Birgitte Ø. Andresen og Trond Kjelsås stod for pauseunderholdningen.