Jeg våknet opp trøtt og med lyst på pannekaker. Da jeg hadde begynt å lage røra oppdaget jeg at vi ikke hadde hvetemel. Jeg valgte å ikke fortvile, men satse på det som fantes i skapet. Det ble derfor et litt eksperimentelt prosjekt med sammalt hvete, havregryn og potetmel. Til min store glede ble det ganske så bra og å så sunt!
Etter å ha halvsovet litt på sofaen (det gjelder å bøte på søvnen som gikk tapt ved nattamming når man kan) og sett en episode av How I met your mother fant jeg ut at det var på tide å ta en tur ut. Det var sol og ikke altfor kaldt. Jeg kjenner at jeg blir stadig mer klar for å kunne gå tur uten å måtte dytte vogna gjennom snø og over brøytekanter. Desverre virker våren ennå langt unna.
Noen ganger synes jeg det er litt kjedelig å bare trille rundt uten noe mål, så denne gangen satte vi kurs for Storosenteret. Kjøpesentere er vanligvis ikke min type sted, men du så barnevognvennlige de er. Og i dag hadde vi et oppdrag der: å skaffe en sånn snor til å henge på barnevogna med ting som babyen kan titte på. Denne tingen har helt sikkert et navn, men jeg har ikke fått med meg hva. Småbarnsmorlingoen min er definitivt ikke helt på plass ennå. Jeg fant i hvertfall en på Sprell, så nå kan vesla titte på små jungeldyr når vi triller rundt. Dvd hun kan gjøre det hvis på noe tidspunkt begynner å være våken når vi er ute på tur. Nå sovner hun stort sett så fort hun blir lagt ned i vogna.
Ekspedisjonen fortsatte videre til Platekompaniet. Der anskaffet jeg meg Blues funeral, den nye plata til Mark Lanegan Band. Det er morsomt hvordan det plutselig kjennes litt rart og gammeldags ut å kjøpe en cd. Stort sett går det bare i Spotify i heimen, men dette albumet var ikke tilgjengelig der. Av og til oppdager jeg nye artister og blir litt flau over at jeg ikke oppdaget dem før. Sånn er det med Mark Lanegan. For litt siden fortalte en venninne veldig begeistret at hun hadde billett til en Mark Lanegan-konsert. «Hvem?», sa jeg. Så jeg tok en lytt og ble sittende og lure på hvorfor i huleste jeg ikke har hørt på denne fyren før. Men det er heldigvis ikke for sent. Resten av denne dagen vil bli tilbrakt å høre på Blues funeral, skrive og leke med babyen og katten som begge sover søtt ved siden av meg nå.
Rullerusks rablerier 