Dear diary,
I had a dream
I put my hands inside my chest
and held my heart
to try and keep it still.
Det er 1993 og Kimberly Keiko Cameron (aka Skim) er 16 år. Hun har skilte foreldre, en katt som heter Sumo og en bestevenninne som heter Lisa. Hun er opptatt av wicca og tarot, og går på en privatskole for jenter. Hun er med andre ord en ganske gjennomsnittlig søkende og forvirra tenåring. Endringer i Skims liv oppstår som i kjølvannet av hendelser som først ikke har noe med henne å gjøre. Hennes klassekamerat Katie blir dumpet av en gutt som noen dager senere tar livet av seg. I et overdrevent forsøk på å støtte Katie går hele skolen inn i en intens sorghåndteringsprosess og «feiring av livet», med kollektiv skriving av kondolansebrev og pedagoger i hypermodus.
Skim er mer opptatt av å pusle med wicca-alteret sitt, unngå ballspill i gymmen og en økende fascinasjon for dramalærerinnen Ms. Archer. Skims forelskelse fører til problemer med bestevenninnen Lisa. Lisa synes Skim blir mer og mer fjern, og Skim føler at at hun ikke kan fortelle at hun er forelsket i en kvinne. Som så ofte i tenåringstilværelsen endres lojaliteter og holdninger fort. Skim snubler gjennom high school, men finner heldigvis en annen ustø person å gå sammen med.
Jeg er generelt litt skeptisk til oppvekstskildringer fordi det er så himla mange av dem og de sjeldent har noe særlig nytt å komme med (et hederlig unntak er Husfred som jeg nylig anbefalte). Men om Skim ikke er strålende original så kan jeg like den fordi det er en fin historie og ganske søt på sin hverdagslige ,stillferdige måte. Historien fortelles delvis gjennom tekst som skal være Skims dagboknotater, delvis gjennom vanlige snakkebobler.
Det som først og fremst får meg til å anbefale denne tegneserien er at den er fantastisk flott laget. Illustrasjonene er nydelige og komposisjonen på sidene gjør at jeg kunne sitte lenge og bare se på en side og beundre kunsten. Jillian Tamaki har illustrert Skim og hun har en stil jeg er fristet til å kalle følsom og kanskje til og med delikat. Jeg liker at serieskaperne lar bildene komme til sin rett. Illustrasjonene får mange steder lov til å formidle handling og stemning uten at teksten blander seg inn og overforklarer.
En detalj ved denne ugivelsen gjorde meg særlig begeistret. Skim er gitt ut som en innbundet bok, ikke noen puslete paperback, og da jeg tok av omslaget så jeg at selve boka er laget for å se ut som en faktisk dagbok, med ordet «Journal» trykket på ryggen og Skims rablinger og tegninger rundt.
Skim er resultatet av samarbeidet mellom kusinene Mariko Tamaki (manus) og Jillian Tamaki (illustrasjon). Mariko er bosatt i Toronto og har skrevet flere bøker og skuespill. Jillian bor i Edmonton og tegner for blant annet The New Yorker og The New York Times. Skim er hennes første tegneserie.
Skim er en søt fortelling om å være 16, forvirra og forelska for første gang. Den skildrer den klassiske jakten på vennskap, kjærlighet og seg selv på en fin måte. I tillegg er den som sagt en nytelse for øyet. Anbefales spesielt for de som er glad i vakre illustrasjoner og tegneserien som medium.
Rullerusks rablerier 