Get ready to swoon

På tirsdag kveld så jeg NRKs kunstprogram Safari. De rapporterte blant annet fra gatekunstfestivalen i Stavanger, og hadde i den forbindelse intervjuet gatekunstneren som kaller seg Swoon. Swoon heter egentlig Caledonia “Callie” Curry og bor i New York City. Hun stiller ut på gallerier og og museer, men foretrekker å jobbe ute i gatene der andre mennesker enn gallerivankere kan se kunsten hennes.

Mens hun brettet kunsten sin ut i Stavangers gater fortalte hun at hun liker at gatekunst er mer ufortsigbart og ukontrollert enn kunsten i et gallerirom. Du kan ikke vite hvem som vil se kunsten, eller hva som vil skje med den. Kunsten får en annen betydning når den dukker opp på husene der folk bor, eller på restene av hus som er revet ned. Swoon forteller om folk som har sagt at det å plutselig se kunsten hennes på en vegg reddet dagen deres eller fikk dem til å bli boende i det nabolaget.

I motsetning til mange andre gatekunstnere, maler ikke Swoon rett på veggen, men lager tegninger og malerier på gråpapir som hun så tapetserer opp utendørs. Det skaper en spesiell effekt som jeg synes er fin.

Her er et fint intervju med Swoon, gjort av Walrus TV.

Håper hun tar seg en tur til Oslo en gang. Kom til Bjølsen, Swoon. Min yttervegg er din yttervegg!

Freud på gata

Jeg liker å gå når jeg er urolig. Å gå er sunt for tankene. Det er et veletablert faktum, bare spør Rousseau eller Thomas Espedal. Mange går når de har noe de tenker hardt på, når mange tanker må sorteres. Og kanskje kunne det vært greit med litt hjelp på veien (bokstavelig talt)?

Kunstner, grafisk designer og urban planner Candy Chang  gjennomførte et kunstprosjekt med dette for øye. På fortau i New York City malte hun setninger som hentet fra psykologens divan.

Hva føler du nå her du går? Sånn egentlig?

Love from above

På lørdag var det valentindagen, uten at jeg gjorde noe større nummer ut av det. Men i dag fant jeg en utrolig søt valentinhilsen hos Wooster Collective, en webside for framvisning av gatekunst, så nå klarer jeg ikke styre meg, men må dele litt romantisk stemning med dere. Verket heter Playground Love og er laget av av gatekunsteren Above. Lenke til Aboves hjemmeside.

Hvis dere klikker på lenkene under her kommer dere til videoen som hører til dette bildet (anbefales!) og andre av Aboves videoer.

PLAYGROUND LOVE from ABOVE on Vimeo.

Telefon-saloon

The Wooster Collective fortsetter å være en underholdende kilde til morsom og interessant gatekunst. For et par dager siden la de ut dette bilde som er tatt på gata i Toronto. Brannhydranten ser ut som om den står der så du kan binde fast hesten mens du går for å ta en telefon og en kald øl.

Søt plastkunst

Nettstedet The Wooster Collective er dedikert til å vise bilder av gatekunst fra alle verdens hjørner. Når noen sier gatekunst tenker i hvertfall jeg først og fremst på forskjellige former for grafitti. På denne siden kan man derimot se at gatekunst kan være så mangt. Et eksempel er kunstneren Joshua Allen Harris, som lager små dyr ut av forkastede plastposer og binder dem fast over luftluker over t-banen, slik at når t-banen kjører under blir posene fylt med luft og dyret våkner til liv på gata.

Om dette kunstverket er en kommentar til plastposens rolle i miljøproblemene eller om det skal bety at plastposen er en fin ting som kan brukes til så mangt, eller om disse søte dyrene bare skal live opp bybildet vites ikke. Fine er de iallefall.

I denne videon kalt «Air Zoo» kan du se et annet av Harris’ plastposeprosjekter.