Fotografen Chadwick Tyler tar bilder som er både vakre og litt skremmende. Noen av fotografiene hans minner mest om flotte motebilder, andre ser ut som om han har vandret rett inn i en bakgården til en bordell i Paris på 20-tallet, backstage på et omreisende freakshow eller settet til en skrekkfilm. Det sammensatte inntrykket er i høyeste grad fascinerende.
Bildene under er fra billedserien «Tiberius».
Mange flere fine foto finnes på hjemmesiden hans: Chadwick Tyler
Selv om influensaen begynner å slippe litt av sitt tunge, klamme grep har jeg desverre ikke orket å skrive noe ordentlig blogginnlegg i dag. Da er det jo fint at min sammensvorne influensakollega Vårløk har tægget meg med et meme, så blir det en liten oppdatering her likevel. Memet gå ut på å finne det sjette bildet i den sjette bildemappa på pc’en sin og legge det ut på bloggen. Jeg har altså bare en bildemappe, men jeg prøver å følge opp likevel. Det sjette bildet er et i en serie av selvportretter som jeg tok med mobilkameraet mitt da jeg akkurat hadde fått telefonen min i mai 2007. Det var første gang på lenge at jeg hadde noen form for kamera, og jeg var en ivrig mobilfotograf den første tida.
Jeg liker å ta bilder av meg selv. Når andre fotograferer meg blir jeg altfor selvbevisst og stivner helt, og derfor blir de bildene som regel ikke spesielt bra. Når jeg fotograferer meg selv klarer jeg å slappe av og ofte kan resultatet bli fint. For eksempel synes jeg at jeg er ganske så søt på dette bildet.
Jeg vet ikke helt hvem jeg skal tægge. De som vil kan følge opp.
Jeg fant nettopp igjen en rekke bilder som min gode venn Camilla tok av meg for noen år siden. Dette var i min punkinspirerte periode. Hanekammen synes ikke på disse bildene, men merk dere spike i leppa og sikkerhetsnål i øret.
Camilla tar utrolig flotte bilder, særlig av natur. Noen av arbeidene hennes kan dere se her. Hun kommer på besøk til meg nå i helga. Kanskje vi følger opp med ny portrettserie.
National Geographic har akkurat annonsert årets kåring av de beste bildene tatt av ville dyr. NG er kjent for å publisere fantastiske bilder og vinnerne i årets konkurranse er så fine at jeg må poste noen av dem her.
Vinneren i klassen «best overall picture» er av en snøleopard i en indisk nasjonalpark. Det finnes bare 3500 ville snøleoparder igjen i verden.
Vinneren av beste undervannsbilde:
Denne luringen, vinneren av «beste dyreportrett» kan være noe å tenke på hvis du er lei ribbe og pinnekjøtt. Innbyggerne på øya hans pleide nemlig å ha disse apene som julemiddag.
Resten av vinnerbildene (og de er absolutt verdt å se på!) finner du her.
Klokken 07.37 i dag ble jeg vekket av at en invitasjon peip inn på telefonen min. Egentlig en hygglig måte å våkne på, i hvertfall bedre enn kvasitysk chipcore (som er det mobilen min spiller når den skal vekke meg). Før jeg egentlig har klart å riste liv i legemet har jeg forstått at gode venner vil ha meg med på å innta mat og alkoholholdig væske sammen med dem, helst iført kostyme. Det nærmer seg allehelgensaften.
Enkelte kritiserer at nordmenn prøver å adoptere halloween-feiringen og freser opp om amerikanisering. Og jeg ser poenget. Det virker ganske unødvendig at allerede bortskjemte og vektmessig utfordrede unger skal kunne grafse til seg uante mengder gratis godteri, eller at festglade nordmenn skal få enda en unnskyldning for å drikke seg drita utkledd som idioter (det er det man har fotballfinaler til).
Likevel tror jeg at amerikanerne er inne på noe viktig når de feirer halloween og thanksgiving. Dette kan meget mulig være eksempler til etterfølgelse. Den norske høsten har nemlig altfor få festdager. En av tingene som virkelig er verdt å kritisere med kristendommen er at bortsett fra jula så er alle helligdagene plassert på rekke og rad på våren. Og det er kult nok, det er fint å ha fri når sola kommer tilbake og man kan trenge noen fridager til å riste av seg vinterpelsen og venne seg til lyset igjen.
Men hva med høsten? Det blir kaldere og våtere. Du er døgnvill fordi hver gang vekkerklokka ringer er det bekmørkt og du tror det er midt på natta. Du har fått den første av sesongens mange forkjølelser og du synes huden allerede begynner å se mørketidgusten ut. Og det er fortsatt lenge, lenge til juleferie. Jeg mener at vi trenger noe å feire på høsten, for å myke opp ventetida fram til jul. Det er nå vi må omfavne konseptet om et multikulturelt samfunn og fremme trossamfunn som har helligdager lagt til høsten. Hvis vi ikke har lyst til å gå den religiøse veien så finnes det nok av dager på høsten som hadde fortjent å bli markert som rød dag i kalenderen: John Lennons fødselsdag 9. oktober. Janis Joplins dødsdag 4. oktober. Releasedagen for Sex Pistols’ første og eneste album Never Mind the Bollocks, Here’s the Sex Pistols 28.oktober, osv, osv.
Mens vi venter på flere høstlige helligdager får vi passe på å ha det gøy og le bort høstmørket i festlig og vennlig lag som best vi kan. Så siste helga i oktober skal jeg på halloween-fest. Kostymevalg fortsatt usikkert.
Dagens kunstneriske innslag er hentet hos Steve Chasmar. Han samler på gamle fotografier, blant annet bilder som omhandler opiumsrøyking. Bildene deler han gjennom Flickr og nå i oktober legger han ut et gammelt Halloween-bilde hver dag fram til Halloween. Jeg har hentet de jeg likte best hit. Resten kan du se på Chasmars flickr-konto.
2. oktober fotograferte noen Jupiter gjennom et 8,2 meter langt teleskop i Chile, og fikk det skarpeste bildet av planeten tatt fra jorda. Resultatet minner meg litt om klinkekulene jeg samlet på som liten (jeg lekte altså aldri med klinkekulene mine, jeg bare samlet på dem fordi de var pene, akkurat som jeg samlet på fine steiner jeg fant på stranda). Årsaken til Jupiters mystiske og litt diffuse utseende er muligens at hele planeten er laget av gass. Den består for det meste av hydrogen og helium, og har ingen fast overflate.
National geographic skriver om fototagningen her.
I denne videoen kan du høre lyder fra Jupiter. Strengt tatt finnes det ikke lyd i verdensrommet, men NASAs Voyager har med spesielle instrumenter gjort opptak av de elektromagnetiske partikkelbølgene som sendes ut fra Jupiter og gjort det om til lydbølger som mennesker kan høre. Resultatet er en litt hul og mystisk lyd, som nesten er litt hypnotiserende. Den er nøyaktig slik jeg forestiller meg at verdensrommet høres ut.
Da noen amatøfotografer var ute på hvalsafari kom de over et unikt syn, en stim av Golden Rays (tror det er en type rokke). De tok noen bilder som er helt fantastiske. Her er et av dem. Flere flotte bilder her.
Jeg er også en av mange som har falt for Discovery Channels egenreklame «I love the whole world». Discovery lager de kuleste videoene for å vise hvor interessante de er. Og det virker, jeg digger dem!
Rullerusks rablerier 