Hva er det med menn som viser sårbarhet som er så absolutt avvæpnende? Menn som gråter eller holder små barn er noe av det vakreste som finnes. I kaffepausen på jobb snakket vi nylig om hvorfor det er flere menn enn kvinner som begår selvmord. En av årsakene er kanskje at menn ofte føler at de ikke har noen å snakke med om det som er vondt og vanskelig. Hva skal man gjøre for å vise at det ok å snakke om følelser og gråte litt ble det spurt om. Vel, man kan jo for eksempel vise til Finland.
I helga så jeg filmdokumentaren Fortellinger fra saunaen eller Steam of life som den heter på engelsk (usikker på finsk tittel).
I saunaen er det ikke bare porene som åpner seg opp. Mellom svette og damp kommer det ut historier hentet fra det dypeste sjeleliv. Mange av fortellingene er vonde. Det er om å bli mishandlet som barn, om å miste et kjært barn, mor eller en kone, om å bli nektet å treffe barnet sitt, om å se andre dø.
Men det er også fine fortellinger om at livet kan snu og bli til det bedre. Og gjentatte ganger blir det bekreftet gjennom snørr og tårer at det er fint å kunne snakke om ting og at det viktigste i verden er vennskap og kjærlighet. Og en god sauna.
For denne filmen er også en hyllest til finnenes kjærlighet til saunaen som noe som binder alle sammen. Det er gøy å se alle de ulike typene som finnes, det er visst bare fantasien som kan sette grenser for hva finnene kan gjøre om til en sauna. Er dampes og svettes det løs i campingvogner, telt, telefonkiosker og landbruksmaskiner.
Jeg ble veldig betatt av Finland da jeg var en uke i Helsinki i høst. Lysten til å bli mer kjent med det finske ble ikke mindre etter denne filmen.
Rullerusks rablerier 