Stikkordarkiv: Dostojevskij

Altomfattende drama

Nationaltheateret slår et slag for de store spørsmålene og stort teater denne vinteren. Slikt gjør meg strålende glad.

Nå på lørdag var det premiere for teaterstykket som er basert på romanen Brødrene Karamasov, skrevet av min yndlingsrusser Fjodor Dostojevskij. Dette storverket var den siste boka han skrev, og etter min mening kanskje den beste boka noensinne skrevet. Jeg leste den på videregående og har siden hevdet at hvis du bare skal lese en bok i hele ditt liv, så bør du satse på Brødrene Karamasov. Dette er boka som har alt; kjærlighet, hat, sex, mord, tilgivelse, politikk, familie, tro, filosofi og drama i stor skala. Dette er boka som skildrer og diskuterer alt som er viktig i livet.

På Nationaltheateret har de skrelt dette mangefasetterte verket ned til en forestilling på 2 timer og 40 minutter og det er stort sett hovedintrigen med fadermordet og brødrene som står igjen. Den har fått utmerkede kritikker i landets aviser i dag og jeg gleder meg som en femåring på julaften.

En av de fremste grunnene til at jeg liker Dostojevskij er skrivestilen hans som Bakhtin karakteriserte som polyfonisk. Hos Dostojevskij får alle sider av en sak komme til ordet gjennom de forskjellige karakterene. Og selv om det er tydelig hvem forfatteren mener har rett er han likevel aldri påtrengende moraliserende. Derfor vil jeg alltid foretrekke ham framfor fx Tolstoj, som i langt høyere grad oppleves som streng mann med viftende pekefinger.

Jeg har i lang tid vurdert å lese Brødrene Karamasov pånytt. Jeg nølte fordi det å sette i gang med et trebindsverk som jeg allerede har lest når det er så mange andre nye bøker jeg burde lese føltes som litt tiltak. Likevel var det en del av meg som mente på at det var på tide å gjenoppsøke den boka som jeg i snart ti år har hevdet er den beste jeg noensinne har lest. Så kom denne teateroppsetnigen og sparket meg i gang. I dag tuslet jeg bort til hylla for russisk litteratur på biblioteket og plukket ut Brødrene Karamasov samlet i ett bind og med forord av Orhan Pamuk. Nå har jeg litt sommerfugler i magen.

dostoevsky_1872

Reklamer

Reklamer