I dag er dagen da en av mine store barndomshelter inntar Oslo. Glem Madonna, glem Samantha Fox, Kim Wilde eller whoever. Cyndi Lauper var den kuleste popdama på 80-tallet. Hun hadde de fineste sangene, den råeste stemmen og definitivt den kuleste klesstilen. Cyndi var noe helt unikt.
Dette var 80-tallet og jeg var et av de heldige barn som hadde tilgang på kabel-tv. Stadig dukket Cyndi opp på skjermen og gjorde opprør mot foreldrene sine og sang at «Girls just wanna have fun». Hun snakket på telefonen med alle de like kule venninne sine og gikk for å danse rundt i gatene. Det var klart at jeg også ville være slik. Så fikk jeg og brødrene mine kloa i et piratkopiert eksemplar av The Goonies på vhs. Den ble sett om og om igjen. Noe av det beste med videoen var at musikkvideoen med Cyndi som synger «Goonies are good enough» kom etter at selve filmen var ferdig. Der er hun igjen i opprør, denne gang mot autoritetene og politiet, og kravler rundt under jorda, forbi skjeletter og skumle ting. Fantastisk.
Sommeren 1989 er jeg og mamma på tur sammen. Vi hører på albumet A night to remember i bilen. Jeg er forelsket i Cyndi, jeg synger med, jeg kan alle tekstene utenatt. Når vi er hjemme igjen gir mamma kasetten til meg. Cyndi er min til odel og eie. Den får gå i spilleren til det bare en båndgrøt igjen.
Nå har Cyndi Lauper gjort comeback med albumet Bring Ya to the Brink, og i kveld spiller hun på Sentrum Scene. Jeg skal desverre ikke dit, ettersom lommeboken er litt slunken og jeg er nær døden av forkjølelse. Så jeg er litt lei meg i dag. Samtidig er jeg glad for at min gamle heltinne fortsatt framstår som vanvittig kul og sprø, 20 år etter at jeg begynte å like henne. Og hun har mange fine vidoer på YouTube jeg kan trøste meg med. Jeg håper de som kommer seg til Sentrum Scene får en fantastisk aften. Det blir etter all sannsynlighet a night to remember.