For en stund siden så jeg en VG-reklame der et par foreldre forgjeves prøver å knyte på seg et bæresjal til å frakte sin lille baby rundt i. Det hele virker ganske håpløst og komisk. Men jeg har oppdaget at i det virkelige liv er bæretøy en fantastisk ting.
På tirsdag tok mannen og jeg med vår lille håpefulle til butikken Bæreglede i Wessels gate. Den blir drevet at noen idealistiske bæreentusiaster. Der fikk vi demonstrert ulike alternativer som mei-tai, bæresjal og ringslynge. Vi valgte å gå for det som virket som den med laveste terskel for bæreamatører, nemlig en ringslynge. Man må ikke ha hakkespettmerke i knuter for å få den til. Man trer det lange sjalet gjennom to metallringer som sitter i den ene enden, legger slyngen som blir dannet over den ene skulderen, putter babyen oppi og strammer til.
Denne innretningen har vist seg å være vanvittig praktisk. I det siste har vesla nemlig begynt å være mer våken på dagtid. Det er jo hyggelig, men samtidig byr det på utfordringer da hun helst vil bli holdt eller båret den tida hun er våken. Hvis vi prøver å legge henne ned blir det fort protester. Da er en ringslynge en genial ting å ha. Da kan man nemlig enkelt spenne babyen fast på magen eller hofta og dermed ha hendene fri til å spise, rydde, lese avisa eller hva annet man skulle ha behov for å gjøre.
En ringslynge kommer også godt med hvis man skal ha med en nyfødt på kafé. Mange steder er det ikke plass til å ta med vogna inn i lokale og dermed må du sitte og balansere en særdeles ustødig bavby på fanget. Ikke så lett å få slappet av med en kaffe og bolle da. Men med babyen trygt spent fast på venstre hofte kan man lett drikke kaffe og spise bolle med høyre hånd.
Jeg er altså blitt frelst på bæretøy. Etterhvert kommer vi nok til å gå til innkjøp av flere typer ettersom ringslynge ikke egner seg like godt når man skal gå lengre turer. Jeg er veldig glad i barnevognen vi har, men å kunne bære babyen på kroppen har definitivt sine fordeler, uansett hva VGs reklamefolk skulle mene.
Rullerusks rablerier 