Category Archives: Årstider

Høstmusikk Vol 2.3

Sist tirsdag var det høstjevndøgn, dagen da natta er like lang om dagen. Lys og mørke er i likevekt. Herfra blir det bare svartere. Denne markeringen av årstidens gang blir hvert år feiret på en spesiell måte her i Oslo; lysvandring langs Akerselva. Dette er høstens høydepunkt for meg. Min vanlig spaserrute langs elva fra Sagene og ned mot Grünerløkka er plutselig blitt til en magisk vandring full av flakkende lys, sang, performancekunst, gjøgling, kunst og mystiske lysinnstallasjoner.

Jeg gleder meg til å vandre på fakkelopplyste elvestier i kveld. Det blir høstmagisk. Og vi varmer selvsagt opp til dette med litt høstmusikk.

Emily Jane White – «Dark undercoat»

Pj Harvey – «When under ether»

Siouxsie and the Banshees – Sick child

Bach – Goldberg Variations: Aria (Glenn Gould)

Loreena McKennit – «The mummer’s dance»

Reklamer

Høstmusikk Vol. 2.2

Høsten er en fin tid for å være inne og gjøre koslige ting. Bake eplekake for eksempel. Høsten gir oss mange fine epler, og eple og kanel er høstsmaker. Her er oppskriften på min mors eplekake. Den skal jeg bake til middagsgjestene som kommer til oss senere i dag. Jeg lover at den er veldig, veldig god (selv om min selvsagt aldri blir like bra som den mamma lager, rart det der).

Eplekake

100 g margarin

2 dl sukker

1 egg

4 dl hvetemel

2 ts bakepulver

1,5 dl melk

2-3 epler

Sukker & kanel

Margarin og sukker røres hvitt. Bland så i egget. Sikt hvetemelet, ha i bakepulver og melk. Rør glatt.

Røra helles i en smurt form. 2-3 epler skrelles og deles. Sett bitene ned i røra. Strø sukker og kanel over. Stekes på 200 grader i 55 minutter. Nytes helst varm sammen med litt iskrem.

Mens jeg baker liker jeg å høre på musikk. Så her er en ny runde høstmusikk til å sette ekstra smak på kaka.

Cowboy Junkies – Blue Moon Revisited

Eddie Vedder – Long Nights (Into the Wild Soundtrack)

Aimee Mann – Deathley

Peggy Lee – Why Don’t You Do Right?

Tom McRae – The Boy With The Bubblegun


Høstmusikk Vol. 2.1

Det er tid for å føle på høststemningen igjen. I neste uke blir det september. Jeg føler at fra da av er det høst på ordentlig, selv om bladene på bjørketreet mitt ennå er ganske grønne. På en måte er det en lettelse at det blir høst. I stedenfor å klage over at det ikke er varmere og at det ikke ble skikkelig sommer, kan vi omfavne høsten. Glede oss over at det fortsatt går an å ha korte ermer når sola står på midt på dagen, tenke at det koslig at det tross alt fortsatt er ganske lyst på kvelden. Finne fram den fine paraplyen med Monét-trykk som er så kjekk å ha i veska i tilfelle høstyr. Teste nye typer te. Sitte inne på ettermiddagen med en av mange nye fine bøker uten dårlig samvittighet for at du burde vært ute i parken, spilt frisbee eller desperat lete etter en ledig plass på fortauskaféene på Grünerløkka.

I går bestemte jeg meg for å innvie årstiden ved å investere i høstgarderoben min. Lune plagg i flotte høstfarger; lilla, grønt og kornblomstblå. Så i dag har jeg ryddet i klesskapet og endelig fått kastet ut klær jeg ikke har brukt på årevis og som bare har tatt opp plass. Nå har jeg for første gang på evigheter oversikt og tellekanter i hyllene og det føles utrolig deilig ut. Særlig fordi jeg nå har veldig god samvittighet mens jeg drikker en kopp te, ser på pusekatten som sover og leser de siste novellene i Indianarar. Og hører på høstmusikk.

Low -Lullaby

Kate Bush – Wuthering heights

Susanna and the magical orchestra – Love will tear us apart

Rockettothesky -Grizzly Man

Nina Simone – If you knew


Sort sol

Den ordentlige sommervarmen har kommet, den vi alle ventet på med slik lengsel gjennom den ganske kalde våren. Jeg prøver å minne meg selv på hvor mye jeg ønsket meg varme, slik at jeg ikke skal klage nå som jeg svetter og peser i varmen. Jeg har ennå ikke ferie, men bordvifte, jordbær fra kolonihagen til kollegaen min og litt sommermusikk fra pc-høytallerne gjør livet levelig på kontoret. Og fra fredag er det ferie på ordentlig.

Sommeren og sola er særlig en utfordring for de sortkledde. Det kan fort bli ekstra varmt hvis man skal være gjennomført sort og blek hele året. Selv i min sorte periode var jeg aldri spesielt opptatt av å være blek, men jeg hadde en vennninne som alltid insisterte på å dekke til ansiktet når vi skulle slappe av ute i sola. Men en viss stil skulle det jo være. Jeg husker min mors stadige fortvilelse over at jeg uansett sett temperatur stilte opp i mørke klær og militærstøvler, selv når vi skulle på stranda.

En blogger der ute har tatt opp temaet med gothere og sol. Goths in Hot Weather viser forskjellige sommerantrekk og overlevelsesstrategier under solens nådeløse stråler. Se, les og bli inspirert/lattermild.

gothbeach


Sommermusikk Vol. 1

Musikk å spise is, sykle i varm vind, flette blomsterkranser, dyppe tærne i vann, sniffe inn lukta av varm asfalt, drikke utepils og danse i fontener til.

1 Deerhoof – +81

2 Phoenix – Girlfriend

3 Mates of state – Fluke

4 The Clash – Rudie can’t fail

5 Air – Cherry blossom girl


Jeg vil ha vår

Forrige helg hang jeg fortsatt fast til positiviteten angående vinter og kulde. Jeg drakk krydderte og leste bok foran peisen hjemme hos moren min og hadde det det vintekoslig. Jeg gikk lang skitur i marka sammen med faren min, jeg beundret hvor pen og mystisk skogen blir når alle trærne er dekket av snø og du kan lure litt på om det egentlig er tusser og troll i forkledning. Vi drakk solbærtoddy og spiste vaffel på skihytta, jeg var stolt over å ha gått over en mil enda det er nesten et år siden sist jeg gikk på ski, og jeg hadde det så vinterfint som det går an å få det.

Denne helga merker jeg at lengselen etter vår begynner å ta over. Jeg er lei av å slite meg gjennom brøytekanter og fortaussnø i legghøyde. Jeg er lei av å hele tiden holde på å kræsje inn i folk fordi jeg går med hodet bøyd for ikke å få snøføyken rett i fjeset. Jeg savner lette sko, lette jakker, tørre fortau og grønt på trærne. Tussene og trollene kan finne mose å dekke seg til med.

Så denne gangen poster jeg et mer vårlig bilde fra den fantastiske Mark Rydens hånd.

yoshi


Snø!

Da jeg tuslet søvndrukken ut i stua og med et sløvt blikk registrerte at det var hvite flak som falt fra himmelen ble jeg først barnslig begeistret, Snø! Et glitrende teppe som danderer seg lekkert over alt som høsten har gjort svart, og lyser opp mørke dager på senhøsten. Snø er aking, snøengler, snart jul og alt som er bra. Min begeistring varte helt til jeg skulle traske til jobb i litt for glatte støvler og med snøføyken rett i fjeset. Da jeg endelig var trygt omgitt av bibliotekets lune vegger, konstaterte jeg mens jeg børstet av mine gjennomvåte bukser og tørket mascara av kinnene at snø nytes best enten innenfra et hus eller innenfra en parkdress.

Nå har jeg tenkt til å få igjen pusten og varmen ved å ta en kopp te og høre litt om snø fra Belle and Sebastian.