Lykkelig med liten

Å bli mor er en av livets store overganger og det er mye man ikke kan være forberedt på. Men det som har overrasket meg mest hittil er hvor lett jeg synes det er å ha en baby. Når man leser artikler og bloggposter om det å ha små barn kan man få inntrykk av at det bare er slit og mas. De første tolv ukene er som skjærsilden å regne. Det var i hvertfall det inntrykket jeg satt igjen med. Litt mistenktomt studerte jeg mine få bekjente som har barn. Var det virkelig slik at de led i i stillhet og egentlig gikk rundt konstant på sammenbruddets rand? Til slutt spurte jeg moren min om det var sant at det å ha små barn var så forferdelig som mange fikk det til å virke som. Hun beroliget meg med at dette ikke var tilfelle. Likevel var det med en viss skepsis og engstelse jeg ventet på at det skulle bli min tur.

Med snart seks ukers fartstid som mamma så må jeg si at ting går over all forventning. Ammingen går så det suser, vesla vokser og utvikler seg, hverken mannen eller jeg har begynt å ligne på zombier på grunn av søvnmangel. Ammetåka har jeg ikke sett så mye til. Jeg leser aviser og følger med på nyhetene, og selv om jeg synes det er veldig gøy å snakke om baby er jeg også i full stand til å diskutere boligmarkedet, vikarbyrådirektivet eller utviklingen i Iran. Jeg er oppdatert på tv-seriene mine og har lest ut flere bøker siden vesla ble født. Jeg lager ordentlige middager og får innimellom skrevet både her på bloggen og på romanen min. I det hele tatt føler jeg at livet fortsetter som før om enn i kortere intervaller og med flere avbrytelser.

For selvsagt har livet mitt fått en nytt senter. Men det er bare koslig og oppleves ikke som noen byrde på noen måte. Tvert i mot oppleves det som befriende å måtte sette noen andre framfor meg selv. Jeg kan gjerne sitte lenge og bare nyte å ha babyen min på fanget. Eller se på at hun sover. Jeg lærer meg tekstene på barnesanger jeg har glemt og synger dem for henne. Morshjertet mitt svulmer av stolthet over merkelige ting som hvor mye hun kan bæsje (bare babyforeldre vil forstå dette) og mer logiske ting som at hun klarte å snu seg fra mage til rygg bare fem uker gammel.

Alle barn er forskjellige og jeg vet at jeg har vært heldig som har fått en veldig rolig baby som stort sett er eksemplarisk om natta og nesten aldri gråter. Men jeg nekter å tro at det er så uvanlig som man av og til kan få inntrykk av. Kanskje bare virker det slik fordi det først og fremst er de som har problemer som har behov for å lufte frustrasjonene sine på nettet? Og de som skriver artikler og bøker om spedbarn må jo også fokusere på problemene som kan oppstå ellers hadde de ikke hatt noe å skrive bøker om. Likevel skulle jeg ønske at det var mer snakk om all gleden, kjærligheten og kosen man kan vente seg som nybakt forelder. Jeg blir så glad av de som skriver om hverdagsgledene i livet med barn, tross visse frustrasjoner. Jeg vet at mange utfordringer venter på meg etterhvert som vesla vokser opp. Men jeg skal prøve å ikke kaste bort tid på å bekymre meg for problemer som kanskje ikke oppstår, og heller nyte livet som det er.

 

 

Advertisements

About Rullerusk

Rullerusk er bibliotekar, litteraturviter, tegneserienerd og skravlebøtte. Vis alle innlegg av Rullerusk

7 responses to “Lykkelig med liten

  • Mari - Flukten fra virkeligheten - en bokblogg

    Gratulerer som nybaktmamma :) De som har en fin barselstid hører man sjeldent noe fra, men jeg syntes det er veldig viktig å få frem at det er MANGE av dem. Man hører jo mest fra de som har problemer. Det samme syntes jeg gjelder fødselsprat.

    Av egen erfaring kan jeg si at opplevelsen varierer veldig mye fra barn til barn, storebror var verdens roligste og snilleste baby. Lillesøster(som fylte 1 år på fredag) hadde vi en mye tøffere start med, hun gråt veldig mye de tre første månedene. Behandling hos osteopat hjalp heldigvis på, men det er slitsomt når man føler at man omtrent er våken 24/7 og veldig vondt for mammahjertet å ikke vite hva som er grunnen til at babyen gråter sånn. Utrolig slitsomt, men det skal være sagt at hun nå er en av verdens blideste og mest aktive.

    Jeg er helt enig i at du skal kose deg og nyte tiden isteden for å gruble over hva som kan skje.

  • fred

    Jei!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

  • Mummimamma

    Jeg blir rørt og lykkelig over å lese det du skriver om å være mamma. Og det er som Mari skriver, barn er forskjellige. Kolikk og fødselsdepresjoner har ødelagt starten for mange. Derfor er det så deilig å se at du har det bra. Alle burde ha det sånn.

  • villkatta

    Så fint du skriv om dette. Eg vart glad. Dei fyrste vekene med baby gjekk eg omkring i ein lukkerus, alt var berre heilt herleg.

    No er småen sju månadar snart og det har gått betre ein forventa. Det har vore nokre utfordringar, men slik eg ser det, så er det verd det grunna all kjærleiken som har kome inn i livet mitt.

    Om det er noko å peike på, så må det vere at eg ikkje var «flink» nok til å ta meg tid til meg sjølv den fyrste perioden. Men eg kjenner at det er heilt greitt.

  • Rullerusk

    Hei Mari! Ja, de positive historiene har en tendens til å drukne i de negative. Det var derfor jeg ville skrive denne posten, for å vise at det også er mange som har det fint i barseltida.
    Så bra at datteren din er blid og glad nå! Å ha en gråtebaby virker så fælt, mest fordi man som du sier får så vondt av å ikke vite hva som er galt. Datteren min gråter heldigvis veldig lite, men hjertet mitt vrenger seg helt hver gang det skjer og jeg ikke med en gang klarer å trøste henne.

  • Rullerusk

    Mummimamma: Ja, det er jo sånn det burde være for alle. At barseltida er koslig og man nyter å bli kjent med babyen sin. Føler meg veldig heldig!

  • Rullerusk

    Villkatta: Ja, inntrykket mitt er at du også har hatt en fin tid med babyen din. Noen utfordringer blir det alltid, men som du sier er det utrolig hva man kan takle og som ender opp som positivt sett i lys av den overveldende mammakjærligheten.

    Det er lett å glemme seg selv litt i den første tida. Tror ikke det gjør noe, men etterhvert er det nok lurt å huske på å få litt tid for seg selv og ikke minst litt tid sammen med mann/samboer som ikke handler om barn.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: