Medrivende maktkamp

I høst ble jeg hekta på tv-serien Game of thrones. Før jul begynte jeg på den første boka i serien den er basert på og nylig fullførte jeg bok nummer to, A clash of kings. Serien heter egentlig A song of ice and fire, mens Game of thrones er tittelen på den første boka. Foreløpig består serien av fem bøker, etter planen skal den avsluttes i syvende bok.

Forfatteren George R. R. Martin blir vanligsvis hyllet som en av de største fantasyforfatterne i dag og gjerne kalt «den nye Tolkien». Vi snakker om bøker av et virkelig episk format. Selv ble jeg aldri så begeistret for Tolkien, men Martin imponerer meg stort med universet han har bygd opp.

A song of ice and fire er godt skrevet og utrolig spennende. Plotet og persongalleriet er for stort og komplisert til å gjengi her, men kort sagt foregår handlingen i The seven kingdoms. Tiden er type middelaldersk. Dette er en fantasyverden der magien er svak, de siste dragene er døde, mytiske vesener eksisterer mest i eventyr for barn. Men det skal selvsagt vise seg at magien ikke er så død som alle tror, på godt og vondt. Kong Robert erobret tronen til de syv rikene for femten år siden. Han var en god kriger, men en mindre god konge. Intriger og maktkamp finnes overalt. Nord i riket vokter den ærlige og ærerike Ned Stark og hans familie. På kongens bud reiser han motvillig til hovedstaden for å hjelpe kongen med å styre riket. Dette skal få skjebnesvangre følger for ham og hans familie, etterhvert som kampen om tronen splitter hoffet og kongeriket.

Hvis man kan si at det er et minus med disse bøkene så er det at de er ekstremt brutale. Det betyr vel egentlig bare at de er realistiske, men det blir til tider litt voldsomt å ta innover seg så mye vold, brutalitet og ren og skjær ondskap. Våre helter lever i en hard verden der menneskeverd og menneskeliv ofte ikke er særlig høyt verdsatt. Og våre helter blir også ofte nødt til å begå moralsk tvilsomme handlinger. Det er drep eller bli drept. «In the game of thrones you win or you die», som dronning Cersei sier.

Noen har også kritisert disse bøkene for å mangle sympatiske karakterer. Alle karakterene er så moralsk grå at det ikke er noen man kan heie på. Nå har jeg bare lest de to første bøkene, men foreløpig er jeg dypt uenig. Stark-slekten er helt klart mine helter. Men også flere av de andre fortellerne bringer fram sympatien i meg. Jeg klarer ikke å ikke like Tyrion Lannister for eksempel, selv om han er på «feil» side og har en særdeles usympatisk familie.

Etter å ha fullført bok nummer to har jeg tatt en liten pause (for å lese bok om krigen i Afghanistan. heller ikke veldig oppløftende), men skal snart rase videre. A clash of kings sluttet med cliffhangere på alle fronter og jeg er ekstremt spent på fortsettelsen. Jeg venter også utålmodig på sesong to av tv-serien. Det blir en spennende vår!

About Rullerusk

Rullerusk er bibliotekar, litteraturviter, tegneserienerd og skravlebøtte. Vis alle innlegg av Rullerusk

3 responses to “Medrivende maktkamp

  • Vegard S.

    Fint at du har begynt på disse bøkene :)
    De er veldig bra og veldig vonde. Det er historien som er «hovedpersonen» på et vis, som gjør at de enkelte karakterene er der for at vi skal ha øyne å se den igjennom, men som enkeltpersoner kan de ofres, uansett hvor mye empati leseren har med dem. Det gjør bøkene harde å lese, men de virker mye mer realistiske av samme grunn. Er redd amerikanerne ikke vil like tv-serien av A Storm of Swords og at folk slutter å se.

  • Rullerusk

    Godt poeng at det er historien som er hovedpersonen. Grepet med at historien fortelles fra mange ulike perspektiver er noe av det jeg liker så godt med bøkene (burde kanskje ha nevnt det i bloggposten). Det er hardt at personer ofres, men som du sier gjør det at alt er så mye mer realistisk. Det er også det som gjør at det blir virkelig blir spennende å lese, du kan aldri føle deg trygg på en karakters vegne. I motsetning til fx tv-serien Supernatural, der karakterene etterhvert hadde dødd og gjenoppstått så mange ganger at det ble kjedelig.

  • Mummimamma

    TV-serien er bra! Har ikke lest bøkene og tror jeg skal vente med. Film blir alltid annerledes enn bøkene, mindre detaljer. bedre å utvide universet enn å skrumpe det. :-)
    Hvorfor skal alle sammenlignes med Tolkien? Blir så teit. Selvom jeg jar lest Ringenes Herre sikkert 30 ganger, og sikkert kommer til å lese den noen ganger til (for Live feks) så er det mange forfattere som skriver MYE bedre enn han. Rikere personskildringer, bedre utforskning av moralske og filosofiske spørsmål. En personlig favoritt er Orson Scott Card. Han er kanskje mer magi og sci-fi, men allikevel.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: