Come as you were

Det er 20 år siden albumene «Nevermind» (som definerte grønsjen) og «Loveless» (som definerte shoegazingen) kom ut, R.E.M. annonserer at de legger opp og Nick Cave hadde bursdag i forrige uke (han ble 54). Slikt blir det 90-tallsmimring av. Om tida da omtrent alle som regnet seg som alternative hadde en Kurt Cobain t-skjorte, eller i det minste opprevne jeans og tømmerhoggerskjorte, gjerne arvet av far. Drømmen var å slowdance med kjekkasen på fritidsklubben til «Everybody hurts» og man farget håret rødt for å ligne Angela fra «My so called life». Man satt klistret foran MTV som man akkurat hadde fått tilgang på i håp om å se en video av Nirvana, Green Day eller The Cranberries. Uten at jeg betrakter ungdomsskolen som noen høydare i mitt liv, så hadde midten av 90-tallet sin sjarm. Særlig musikalsk.

About Rullerusk

Rullerusk er bibliotekar, litteraturviter, tegneserienerd og skravlebøtte. Vis alle innlegg av Rullerusk

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: