Alien ombord

Selv om dagene er litt triste nå på grunn av katten som er forsvunnet er det én ting som særlig lyser opp livet mitt og som egentlig overgår det meste annet som foregår rundt meg: om ca 6 måneder er det et annet lite vesen som kommer til å flytte inn hos oss. Jepp, jeg har en alien ombord. Et lite vesen som snart kommer til å forandre livet mitt totalt vokser inne i meg. Selv etter flere uker med å prøve og venne meg til tanken kommer jeg fortsatt ikke over hvor fantastisk og egentlig ufattelig det er.

De to siste ukene har magen begynt å poppe en del ut og det er veldig stas å endelig bli synlig gravid, selv om det nok ennå ikke er alle som legger merke til det (selv synes jeg jo at det burde være åpenbart). For litt siden måtte jeg gå til innkjøp av mer gravidvennlig tøy da særlig de vanlige buksene allerede begynte å bli ubehagelig stramme over magen. Det er utrolig koslig å ha en liten mage å kose på. Jeg leste et sted at allerede fra uke 7 kan fosteret kjenne at man stryker utenpå magen. Om ca en uke kan det begynne å oppfatte lyd. Den musikalske oppdragelsen kan med andre ord starte tidlig ;)

Å være gravid må være det fineste og merkeligste jeg har vært med på. Selv om jeg rasjonelt sett vet at det er et foster i magen min er det likevel vanskelig å forestille seg. Derfor var det ganske spennende da jeg var hos legen på kontroll i dag. Ved hjelp av et doppler-apparat kunne vi høre hjerteslagene til barnet mitt. Det slo fort, fort, mye fortere enn mitt. Det var fantastisk å høre lyden som bekrefter at det er et annet lite menneske der. Allerede nå kjenner jeg at jeg er litt utålmodig etter å møte denne lille personen. På en annen side er det fint å vente, fint å glede seg og forberede seg på alt som skal komme.