Det glade voksenliv

En del ting har skjedd siden sist jeg postet noe her. For det første har jeg blitt Voksen På Ordentlig. Det vil si at jeg i forrige uke fylte 30 år.

For de som lurer så kan jeg fortelle at det å fylle 30 ikke er veldig skummelt eller rart i det hele tatt. Tvert i mot føler jeg at det er ganske ålreit. Jeg har vært boligeier i snart 5 år og vært fast ansatt i staten i snart 3 år og det er enda lenger siden jeg syntes at å drikke seg full og være på byen til kl 4 var et must i helgene. Det er i det hele tatt en god stund siden flere av mine noe yngre bekjente begynte å bruke skjellsordet «etablert» om min person. Og nå har jeg endelig en skikkelig unnskyldning; jeg er 30. Da er det helt greit at en god middag, film, strikketøy og kjæreste er den ultimate fredagskvelden, og at jeg på hverdager går hjem før klokka 10. Jeg er jo gammel!

Okay da, så liker jeg fortsatt å feste i festlig lag. Og denne helga blir det heidundranes bursdagfest med kake, sprudlevin og sprit kjøpt i tax freen på en godt timet tur til London i påska. (Forrige helg da min faktiske fødselsdag fant sted ble den passende og voksent markert med en familiemiddag selvsagt).

Andre viktige milepæler er at jeg endelig har begynt i min nye jobb på UB (som jeg fikk vite at jeg var innstilt til i desember, det har vært en lang ventetid). Nå sprader jeg lykkelig rundt mellom bøker om litteraturvitenskap, kunst, teater og filosofi. I lunsjen leser jeg Stolthet og fordom.

Jeg har blitt offisielt samboer. Min kjære har nå meldt fra til folkeregisteret om at min adresse også er hans. Hurra! Vi har gjort fine voksne samboerting sammen i det siste, som å kjøpe grill og delta på dugnaden i borettslaget. Idyll, idyll.

I det hele tatt nyter jeg det glade voksenliv. Selv om flere av mine kollegaer lo mildt, men overbærende da det kom fram at jeg ble født på 80-tallet. I biblioteksverden blir du ikke regnet som helt voksen før du har bikket 50. Jeg har altså 20 år igjen som ungdom. :)