maybe i’m amazed

Jeg føler meg vårsprudlete i dag. I går var den første dagen det føltes varmt ut selv når sola ikke stod på. I morges måtte jeg ta av meg jakka da jeg gikk  til jobb. Stegene var så lette uten jakk, lue og skjerf. Jeg har blomstrete strømpebukser, kort blå kjole og røde converse på beina. Jeg føler meg så glad for tida og har bare lyst til å glise hele tida. Løpe så fort jeg kan for det kribler i beina av solenergi.

I lunsjen gikk jeg ut og kjøpte en gave til kjæresten min. Først tenkte jeg at det bare var fordi jeg ville gi ham noe fint bare fordi han er sånn ganske fantastisk hele tida. Men så kom jeg på at det faktisk er en spesiell anledning. I morgen er det nøyaktig et år siden vi var på vår første date. Det var litt merkelig å plutselig være på date med en fyr jeg har kjent i flere år. Den torsdagen stod han på et gatehjørnet og ventet da jeg kom litt for sent med trikken, og vi tok en runde på vernissager i Oslo sentrum, drakk gratis vin og prata, og på det tredje vinglasset var det ikke rart lenger, men bare skikkelig fint.

Og nå et år senere blir jeg fortsatt stadig mer forelska i ham. Det ser ikke ut til å ta slutt, stadig vekk stopper jeg opp, enten han er i nærheten eller ikke, og tenker «wow, så bra han er. wow, så heldig jeg er». I morgen har vi planer hver for oss, men i kveld blir det gave og kosing. Og vi har en lang fin vår foran oss.