Skjønnheten og Udyret

Julestemningen begynner å ta helt av hjemme hos meg. Først kom pakkekalenderen på plass. Så ble det juleduk, julelysestaker, julestjerne i vinduet, minijuletre som får plass oppå tv-en, og ettersom jeg ikke har et tre å henge pynt på så henger det juletrepynt fra gardinskinna i vinduet og fra spotene i taket. I kjøleskapet ligger pepperkakedeigen som skal bakes ut i morgen.

Jula handler mye om nostalgi. Mens vi ellers strever for fornying og framskritt så skal alt være det samme i jula. «Same as every year James». Å feire jul er å dyrke det kjente, det familiære og trygge. Finne gleden i faste ritualer og minner om barndommen. Alt dette er ting jeg er veldig fan av, sentimental som jeg er. Og derfor var gleden ekstra stor da jeg så at Skjønnheten og Udyret hadde kommet i ny oppusset utgave. Da jeg var innom Platekompaniet i dag for å kjøpe en julegave måtte jeg selvsagt bare kjøpe den til meg selv. Sammen med Aladdin er det den Disneyfilmen jeg har sett flest ganger. Jeg forbinder den med å sitte i pysjen hjemme hos moren min på lørdag eller søndag morgen sammen med brødrene mine. Kakao og virring fra vhs-kassetten.

Skjønnheten og Udyret byr på romantikk, humor, herlig sjarm og en selvstendig kvinnelig heltinne. Det ble nesten ikke bedre. Det eneste minuset er at Udyret er mye kjekkere som udyr enn som prins.

Jeg spiser litt på dagens snop fra kalenderen min, ser denne filmen og bygger meg opp til et passende nostalginivå foran julesesongen.

Reverb10 #7

Dagens oppgave:

«Community. __Where have you discovered community, online or otherwise, in 2010? What community would you like to join, create or more deeply connect with in 2011?»

I år føler jeg at jeg har gått fra å ha lilletåa innenfor det litterære miljøet i Oslo til å ha kanskje en hel fot. Jeg har jobbet med Litteratur på Blå og blitt kjent med mange spennende mennesker som skriver eller holder på med litteratur på andre måter der. Jeg har blitt introdusert for konseptet Splittet Kjerne og miljøet rundt da særlig kjernekaren Mikkel Øyen som er hjernen bak Splittet Kjerne. Ved to anledninger har jeg fått lese tekstene mine på SK, og det var kjempestas begge gangene. Neste år kommer jeg til å fortsette i Litteratur på Blå, som er en super gjeng. Forhåpentligvis har jeg et par arrangementer ferdig booka før jul.

Jeg har også som mål for 2011 å bli mer aktiv i fagforeningen min. Hittil har jeg bare bidratt med å betale kontigent, og som datter av svært aktive fagforeningsfolk så føler jeg at det er litt for dårlig. Kanskje er den en måte å redde min røde, men litt desillusjonerte sjel på.

Poesi mens vi puster 91

himlen farer sammen,

jekker barberplekter langs nervetråder

og lysfokk i sikksakk

over grusens spaltede lys

en gate med møters knapphet og mylder

i speilene venter nåltredde fluer

dagen er snart

et belte av uspolt lys

under natta

– Espen Stueland

fra samlingen Sakte dans ut av et brennende hus (1992)

Reverb10 #5

Dagens oppgave:

«Hva eller hvem har du gitt slipp på dette året og hvorfor ?»

Som jeg har vært inne på tidligere ga jeg slipp på mitt forrige forhold. Fordi når noe i livet ditt suger all energien ut av deg uten å tilføre livet ditt noe positivt, så er det nødvendig å kvitte seg med det, samme hvor stas du trodde det skulle bli da du skaffet deg det.

Reverb10 #3

Dagens utfordring:

«Velg det øyeblikket da du følte deg mest levende dette året og beskriv øyblikket i levende detalj»

Jeg måtte tenke meg litt om, men kom ganske snart fram til hvilket øyeblikk det er. Det var tidlig søndag morgen 4. april. Våren hadde kommet til Oslo og jeg var på vei hjem fra nachspiel. Jeg hadde festet hele natta med venner og jeg hadde kysset han som nå er kjæresten min. Og jeg har egentlig allerede blogget om det. Kanskje er det juks, men jeg poster en reprise fra 7. april.

Vårløsning

Vårløsning er et ord som renner gjennom meg for tida. Jeg føler meg lett. Så lett at jeg nesten letter fra bakken der jeg går gjennom et stadig mer vårlig Oslo. I min siste følelsesmessige utblåsning her på bloggen skrev jeg at jeg lengtet etter å føle meg fri. Og så inntraff det, tidligere enn jeg hadde turt å håpe på. Vårløsning. Gamle spøkelser og gammel gørr ble endelig skylt ut. Jeg føler meg renset og ny.

Da vinteren var på sitt styggeste innså jeg at jeg ikke kunne huske sist jeg var skikkelig glad. Det var da jeg skjønte at jeg måtte gjøre noe med forholdet jeg var i. Så ble det slutt, og det var vondt, og jeg lurte på hvor lang tid det ville ta før jeg ble glad igjen. Jeg gjentok stadig til meg selv at til våren, til våren blir du glad. Når sola bare kommer seg, så kommer du også tilbake. Og jeg håpet at det var sant. Og det var det.

For første gang på så lenge er jeg glad med hele meg, fri med hele meg, hel med hele meg. Og jeg drømmer og jeg skriver, jeg er glad på en sånn sprudlende måte, jeg henger med nye og gamle venner og gleder meg over hvor stor pris jeg setter på dem, jeg hører på musikk på en intens måte jeg nesten hadde glemt, jeg går hjem fra nachspiel klokka halv sju på morgenen mens jeg røyker og hører på Raga Rockers, nyter å ha Oslo nesten helt for meg selv, mens vårsola stiger fram og jeg kan lukte på våren, og jeg tenker fy faen så vakkert alt er og blir litt svimmel av hvor utrolig deilig det er å være i live og tusle gjennom Oslo en tidlig morgen, fortsatt behagelig full og bare være meg og det kunne ikke vært bedre.

Reverb10 #2

Dagens utfordring:

«Skriving. Hva gjør du hver dag som ikke bidrar til skrivingen din, og kan du kutte ut dette?»

Det er et veldig enkelt og greit svar på den første delen av det spørsmålet: tv-serier. Jeg er drama-junkie og må ha tv-seriene mine. I tillegg til nye episoder av Vampire diaries, Castle, Bones, Life unexpected, How I met your mother og Pretty little liars, driver jeg å ser gjennom eldre tv-serier fra starten. Jeg har nylig blitt hekta på One Tree Hill og holder nå på med sesong to.

Jeg vet ikke om det er rart eller ikke, men jo mer jeg har begynt å skrive, jo mer ser jeg på tv-serier. Så det er egentlig ikke så mye skrivetida det går utover, som lesetida. Det er akkurat som jeg bruker så mye energi på å skrive, at det å lese virker litt slitsomt. Jeg leser selvsagt fortsatt, men ikke i samme tempo som jeg gjorde før. Når jeg vil ha pause fra skrivinga (eller fra andre jobber og plikter), så frister det så mye mer å sette seg ned for 40 minutter med tv-drama enn å konsentrere seg om en bok.

Så til den andre delen av spørsmålet, kan jeg kutte det ut? Jeg burde ihvertfall kutte ned. Samtidig er jeg skeptisk til for mye kadaverdisiplin i hverdagen. Jeg jobber fulltid, arrangerer Litteratur på Blå, trener tre ganger i uka og  skriver nesten hver dag, samtidig som jeg vedlikeholder forholdet til kjæreste og venner. Da må det være lov med litt kvalitetstid med tv-drama. Men jeg skal prøve å ikke se mer enn maks to episoder av noe på rad. Det er et mål for det nye året.

Okay, nå må jeg bare se ferdig en episode av One Tree Hill før jeg legger meg.

Om inspirasjon

Alle som skriver eller holder på med andre kreative sysler har noe som inspirerer oss. Det kan være naturen, musikk, folk rundt en, en bruskork du så på gata. Mange nevner gjerne andre aktører på feltet sitt når de blir spurt om hva som inspirerer dem. Det er noen de beundrer og som de bruker som målestokk.

Jeg synes ofte det mest inspirerende er når jeg kommer over noen som skriver ting jeg liker, men som jeg ikke synes lykkes helt.  Hvis en forfatter har en skrevet en perfekt bok så tenker jeg at her er jobben gjort. Det går selvsagt an å forsøke seg på noe lignende, men det frister liksom ikke like mye. Hvis jeg derimot leser en bok som jeg synes er inne på noe bra, men som hadde vært mye bedre om forfatteren bare hadde gjort sånn, sånn, slik og kanskje litt slik. Da blir jeg inspirert. Da tenker jeg at her er det ting å hente.

Slik var bøkene til Holly Black om The Modern Faerie Tales for meg. I disse bøkene har Black dratt fairies og pixies fra gamle eventyr og folketro inn i vår moderne verden og tenåringsjenter må hanskes med problemene som oppstår i møtet mellom de to verdnene. Jeg synes at konseptet bak bøkene er kjempekult, men jeg synes gjennomføringen er så som så. Det er både noe med språket hennes og oppbygningen av fortellingene som ikke helt fungerer. Det er bra, men det kunne vært mye bedre.

Det som skjedde da jeg leste disse bøkene var at jeg fikk vanvittig lyst til å forsøke meg på noen lignende historier. Det jeg prøver på i de to manusene jeg har begynt på i høst er å overføre Blacks konsept til norske forhold og så skrive mer slik jeg skulle ønske at Blacks bøker hadde vært. Det beste med å skrive er jo å kunne lage akkurat en slik bok som man selv vil lese, men som ennå ikke finnes der ute.

Kanskje (antakelig) blir heller ikke min bok perfekt, men av og til  er det ufullkomne det mest inspirerende.

Reverb10 #1

Dette var dagens utfordring:

«Oppsummer året 2010 i et ord. Forklar hvorfor du velger det ordet. Et år fra i dag, hva vil du at ordet for 2011 skal være?»

Føniks

Etter mye tenking og vurdering av ord som «utvikling» og «framgang», så landet jeg på «føniks», selv om det muligens klinger en smule pompøst. Fønikseffekten, at noe nytt vokser ut av asken fra det gamle som brant ned er noe jeg har tenkt mye på de siste månedene.

Dette året startet ikke så veldig bra for meg. Forholdet jeg var i tok slutt midt i januar. Det var veldig tungt og vanskelig, og det gjorde meg så deprimert at jeg ikke klarte å gjøre noenting. Ikke skrive, ikke ta vare på venner og familie, alt var et ork og et slit. Men så skjedde det ting. Jeg innså at livet mitt egentlig var bedre uten han jeg hadde vært sammen med. Jeg ble forelsket på nytt (slik man alltid gjør, før eller siden). Jeg begynte å finne på ting med venner igjen, jeg begynte å skrive stadig mer, få stadig flere gode ideer, jeg begynte å få folk til å lese og høre på tekstene mine. Jeg tror noe av grunnen til at denne høsten har gått så fort er at jeg rett og slett har hatt det utrolig bra og har hatt mye gående for meg. Nå avslutter jeg året som vinner av nanowrimo med et flunkende nytt manus, mange nye spennende venner, en kjæreste som gjør meg glad og mange åpne muligheter som skal utforskes videre i det nye året. Jeg håper at ordet for 2011 blir «gjennombrudd». :)