Skjønnheten og Udyret

Julestemningen begynner å ta helt av hjemme hos meg. Først kom pakkekalenderen på plass. Så ble det juleduk, julelysestaker, julestjerne i vinduet, minijuletre som får plass oppå tv-en, og ettersom jeg ikke har et tre å henge pynt på så henger det juletrepynt fra gardinskinna i vinduet og fra spotene i taket. I kjøleskapet ligger pepperkakedeigen som skal bakes ut i morgen.

Jula handler mye om nostalgi. Mens vi ellers strever for fornying og framskritt så skal alt være det samme i jula. «Same as every year James». Å feire jul er å dyrke det kjente, det familiære og trygge. Finne gleden i faste ritualer og minner om barndommen. Alt dette er ting jeg er veldig fan av, sentimental som jeg er. Og derfor var gleden ekstra stor da jeg så at Skjønnheten og Udyret hadde kommet i ny oppusset utgave. Da jeg var innom Platekompaniet i dag for å kjøpe en julegave måtte jeg selvsagt bare kjøpe den til meg selv. Sammen med Aladdin er det den Disneyfilmen jeg har sett flest ganger. Jeg forbinder den med å sitte i pysjen hjemme hos moren min på lørdag eller søndag morgen sammen med brødrene mine. Kakao og virring fra vhs-kassetten.

Skjønnheten og Udyret byr på romantikk, humor, herlig sjarm og en selvstendig kvinnelig heltinne. Det ble nesten ikke bedre. Det eneste minuset er at Udyret er mye kjekkere som udyr enn som prins.

Jeg spiser litt på dagens snop fra kalenderen min, ser denne filmen og bygger meg opp til et passende nostalginivå foran julesesongen.