Alle som skriver eller holder på med andre kreative sysler har noe som inspirerer oss. Det kan være naturen, musikk, folk rundt en, en bruskork du så på gata. Mange nevner gjerne andre aktører på feltet sitt når de blir spurt om hva som inspirerer dem. Det er noen de beundrer og som de bruker som målestokk.
Jeg synes ofte det mest inspirerende er når jeg kommer over noen som skriver ting jeg liker, men som jeg ikke synes lykkes helt. Hvis en forfatter har en skrevet en perfekt bok så tenker jeg at her er jobben gjort. Det går selvsagt an å forsøke seg på noe lignende, men det frister liksom ikke like mye. Hvis jeg derimot leser en bok som jeg synes er inne på noe bra, men som hadde vært mye bedre om forfatteren bare hadde gjort sånn, sånn, slik og kanskje litt slik. Da blir jeg inspirert. Da tenker jeg at her er det ting å hente.
Slik var bøkene til Holly Black om The Modern Faerie Tales for meg. I disse bøkene har Black dratt fairies og pixies fra gamle eventyr og folketro inn i vår moderne verden og tenåringsjenter må hanskes med problemene som oppstår i møtet mellom de to verdnene. Jeg synes at konseptet bak bøkene er kjempekult, men jeg synes gjennomføringen er så som så. Det er både noe med språket hennes og oppbygningen av fortellingene som ikke helt fungerer. Det er bra, men det kunne vært mye bedre.
Det som skjedde da jeg leste disse bøkene var at jeg fikk vanvittig lyst til å forsøke meg på noen lignende historier. Det jeg prøver på i de to manusene jeg har begynt på i høst er å overføre Blacks konsept til norske forhold og så skrive mer slik jeg skulle ønske at Blacks bøker hadde vært. Det beste med å skrive er jo å kunne lage akkurat en slik bok som man selv vil lese, men som ennå ikke finnes der ute.
Kanskje (antakelig) blir heller ikke min bok perfekt, men av og til er det ufullkomne det mest inspirerende.
Rullerusks rablerier 
2. desember 2010 at 3:45 pm
Jeg har aldri tenkt på det slik. Ofte blir jeg ufattelig inspirert når en forfatter tør å gjøre tullete ting, eller bare å strekke språket og mulighetene som finnes i det å skrive fiksjon litt. Sånn som Mikkel Bugge gjør i «Gå under jorda», når han streker over de fleste ordene over flere sider. Det synes jeg er morsomt. Da går jeg lyst til å tøye strikken selv.
2. desember 2010 at 5:12 pm
Det er interessant hvordan man lar seg inspirere av så vidt forskjellige ting :) Selv er det gjerne triggerord som starter noe. Et litt rart ord eller en pussig episode gjør at jeg bare må skrive rundt det hele og trekke tråder som blir til en idé. Det er som regel tilfeldig og har lite med bøker jeg har lest å gjøre. Når jeg leser merker jeg meg mer håndverket, hva har de gjort og på hvilken måte, hvorfor fungerer det (ikke), etc. Er boka fantastisk god blir jeg oftere overvelda og rastløs enn inspirert, men jeg lærer av det. Den akutte inspirasjonen er disse triggerordene eller -scenene, og det er klart at det kan komme fra en annens tekst også, men da må det være veldig tatt ut av sammenheng slik at jeg kan spinne det i ei helt annen retning :)
2. desember 2010 at 9:22 pm
Jeg inspireres mye av språk. Det har hendt at jeg har lest en utrolig godt skrevet bok, som jeg bare må kegge fra meg fordi jeg klør i fingrene etter å sette meg foran pc’ en.
prosjektet ditt høres spennende ut, jeg håper du får det til :) Det virket i hvert fall som en bok jeg kunne tenkt meg å lese.
3. desember 2010 at 12:48 pm
Kaja Marie: Ja, sånne ting er fine. Når man blir sånn «oi, det går faktisk an å gjøre noe helt rart!»
Ziarah: Kjenner meg igjen i det du sier om å bli overveldet og rastløs av en fantastisk god bok. Og å bli inspirert av triggerord og scener som man spinner videre på. I sommer ble jeg superinspirert av at kjæresten min søkte sommerjobb på et begravelsesbyrå. Historien endte opp med å ikke ha noe å gjøre med begravelsesbyråer, med det satte virkelig hjernen i sving. Sånt er gøy. :)
Bokelskerinnen: Godt språk er gull. Dårlig språk ødelegger alt for meg, det hjelper ikke hvor spennende eller interessant plotet her. Noen bøker leser jeg om og om igjen bare for å nyte språket, og da får jeg virkelig lyst til å yte selv.
Så fint at dy synes prosjektet mitt høres spennende ut. Jeg har det veldig moro med å skrive det, så får vi bare håpe at jeg får det i land til slutt. :)
14. desember 2010 at 7:15 pm
Jeg får fort noen desiliter inspirasjon av å gå innom «Åpent akademi», når kunstakademiet har åpent hus her i Trondheim, og ikke bare se på alt det sære de lager, men også hvordan studentene som har egne atelier (egentlig hybler) bor der. Se i bokhylla til noen, se på tingene de har rundt seg, ta inn litt atmosfære. Og se at det er flere som har Terry Pratchett og Kafka ved siden av hverandre. Og at de er litt som meg.