Jeg fikk to diktsamlinger i postkassa i dag, og dermed blir ukas poesi-post todelt.
Den ene boka var Illuminations av Arthur Rimbaud som jeg hadde bestilt fra Amazon. Diktene er på fransk med den engelske oversettelsen ved siden av. Fransken min er ganske begrenset, så engelsk oversettelse er fint. Jeg har tilbrakt de siste månedene med å lese meg opp på Patti Smith, selvbiografien Just kids, en uautorisert biografi og diverse samlinger med diktene hennes. Patti er fullstendig besatt av Rimbaud, han er hennes helt og avgud. Jeg har selv bare lest noen av diktene, i en nynorsk oversettelse jeg ikke helt klart å få sansen for. Derfor bestemte jeg meg for å få tak i en engelsk utgave.
DEPARTURE
Seen enough. The vision was met with in every air.
Had enough. Sounds of cities, in the evening and in the sun and always.
Known enough. Life’s halts. — O Sounds and Visions!
Departure in new affection and new noise.
Den andre boka var den nye singelen fra Flamme Forlag, Dronninga er død, en gjendiktining av tekstene til The Smiths sitt genierklærte album The queen is dead.
Det var Grytten som først fikk meg frelst på The Smiths. Den første novella i Bikubesong, Syng meg i søvn, er vakker, sørgmodig, om tro på kjærligheten og kjærligheten til The Smiths. Den beste popsangen noensinne skrevet er på The queen is dead. Her er et utdrag fra Gryttens gjendiktning av There’s a light that never goes out.
Det fins eit lys som aldri går ut
Vi kjører ut i kveld, lukta av laurdagskvelden
lukta av nederlag og triumf, lukta av fart
lukta av motorolje som dryp inn i songane
ut i lyset, ned ei mørke gatene, og om ein buss
hadde kjørt inn i oss, for ein himmelsk måte å dø på
og om ein trailer på tin tonn hadde meid oss ned
å dø ved sida di, vel gleda er mi, privilegiet er mitt
så bli med ut, i Manchester i Odda, i Loddefjord, på Askøy
i forstadene i Paris, i Moskva og Zagreb, i Brooklyn
og i Birmingham, i Roma og i Førde, i Stavanger og på
Fosnavåg, bli med ut i kveld, bli med ut i kveld, vi kjem aldri
heim igjen, for vi har ingen heim lenger, vi har ingen heim
22. mai 2012 at 12:38 am
mmm. Og Just Kids er virkelig en henrivende bok. Et vakkert portrett av to mennesker som finner trøst, inspirasjon og kjærlighet i hverandre såvel som et historisk portrett av new york på slutten av 1960 tallet og det kreative vannviddet rundt chelsea hotel.
Og der minte du meg på at jeg må få skaffa noe rimbaud, noe jeg tenkte på stadig mens jeg leste Just kids. Takk for påminnelsen:)