Nye skriblerier

Livet etter ferie er travelt og dagene løper avgårde før jeg rekker å få blogget noen ting som helst. Likevel har jeg fått tid til noe jeg fikk gjort lite av i ferien. Når jeg skal ha fri tenker jeg bestandig at jeg skal få så mye tid til å skrive. Men som regel skjer det motsatte. Timene og dagene blir fylt av alle mulige ferieting. Besøk og turer med familie og venner, bading, byvandring, konserter. Og ikke minst en sjanse til å bare kunne ta livet fullstendig med ro. Bare en gang dro jeg fram laptopen og skrev en side.

Men den siste uka har jeg endelig brukt litt tid på å skrive, små avbrekk midt oppi semesterstartkaoset. I begynnelsen nølte jeg veldig, men når jeg først fikk satt i gang strømmet det ut. Ikke alt like fullkomment, men alt fører mot noe jeg liker. Ungdomsromanen min er fortsatt litt på vent etter at jeg fullførte førsteutkastet, jeg har ikke helt bestemt meg for hva jeg vil gjøre videre med det. Derfor har jeg nå gått løs på en barnebok som jeg fikk ideen til tidlig i sommer og har begynt så smått på i løpet av de siste to månedene. Den er litt inspirert av Neil Gaimans univers, kanskje særlig The Graveyard Book og av tegneserien om Courtney Crumrin av Ted Naifeh.  Jeg har en bra følelse for denne historien, og viktigst av alt: jeg koser meg masse når jeg skriver på den.

Boka handler om Ragna, en jente med uvanlige evner og et spesielt forhold til kråker. Her er starten på første kapittel:

«Den dagen Ragna ble født lynte det fra klar himmel. Foreldrene hennes hadde dratt til sykehuset akkurat i det grålysningen ble til daggry og midt på blanke dagen da sola stod som høyest kom Ragna til verden med et skrik. Hun klarte nesten å overdøve bulderet og braket som kom utenfra. Ute på parkeringsplassen skvatt folk til og tittet engstelig rundt seg. De spurte hverandre om hva som hadde skjedd. Var det en bil som hadde kræsjet? Hadde noen sprengt i fjellet? Hadde en del av fasaden på det gamle sykehuset falt ned slik man lenge hadde spådd at det ville? Nei, nei, sa noen. Det var lynet. De hadde sett det helt tydelig. Ut av ingenting hadde et voldsomt blendene lyn sikksakket ned fra himmelen. Rundt i byen stod folk ute på gatene og så rådville på hverandre. Lyn fra klar himmel. Nå kunne hva som helst skje.

Hvis noen hadde fortalt foreldrene til Ragna om lynet ville de kanskje ha tatt det som et varsel. Men antakelig hadde de viftet det bort med noen ord om spesielle værforhold som kan føre til uvanlige elektromagnetiske utslag. Ragnas foreldre var ikke overtroiske og kastet ikke bort tid med å tenke på sånt som de kalte for tull. Nå hadde de ihvertfall ikke tid til tull. De hadde en ny datter å ta seg av.»