Noen ganger må man bare gi seg

Før hadde jeg et prinsipp om at jeg skulle lese ut alle bøker jeg begynte på. Riktignok skjedde det ikke alltid, men ofte var det fordi jeg ble distrahert av en annen bok, og ikke fordi jeg bevisst bestemte meg for å ikke lese ut. Men med årene har jeg blitt en mindre tålmodig leser. Mengden bøker jeg vil lese øker hele tida og jeg føler ikke lenger at jeg har tid å bruke på bøker jeg ikke får noe særlig ut av. Av samme årsak har jeg fått en stadig høyere terskel for å sette i gang med mursteinsbøker. Da skal jeg være rimelig sikker på at dette er bra saker.

Likevel får jeg fortsatt lett dårlig samvittighet ved å ikke lese ut bøker. Som nå nettopp. Jeg leste Vindens skygge av Carlos Ruiz Zafón, en bok som er elsket av mange og som jeg har fått anbefalt flere steder. Jeg syntes ideen til boka hørtes spennende ut og tenkte at dette kunne være litt fin sommerlektyre, ikke for tungt, ikke for lett. Så jeg begynte å lese. Jeg kom ikke kjempelangt før det blomstrete språket begynte å irritere meg. Særlig etter at jeg begynte å skrive selv har jeg blitt veldig oppmerksom på overflødige adjektiver, metaforer og similer, og i Vindens skygge florerer den slags. Men ok, jeg syntes fortsatt storyen virka spennende, beit tenna sammen og fortsatte å lese. Men så begynte også den å irritere meg. Forfatteren plasserer stadig ut karakterer og spor som virker som de skal lede hovedpersonen, Daniel, videre. Men i stedet for å følge dem opp, så bare surrer han seg inn i noen nye karakterer og hendelser. Det som virket som et viktig spor blir først fulgt opp tre kapitler senere.

Da jeg kom til side 150 følte jeg at forfatteren nå hadde presentert meg for en haug med folk og en viss bakgrunnsinformasjon, men fortsatt ikke fått plotet av flekken. Og fortsatt var det 250 sider igjen. Likevel var det vanskelig å gi seg. For jeg hadde likt ideen om Vindens skygge så godt, jeg ville så gjerne at det skulle være en bok jeg kunne like. Men noen ganger må man bare gi seg. Så jeg har lagt Vindens skygge til side og kommer nok aldri til å plukke den opp igjen. I stedet la jeg meg ned på sofaen med diktsamlingen Angst kler meg ikke av Gene Dalby. Korte, rene dikt, med brutalitet og humor, lest på en knapp time. Balsam for min litterære sjel etter å ha tvunget meg selv gjennom så mye purple prose. Nå i helga er det Ragnar Hovland og Ei vinterreise som står for tur. Det er også en bok jeg har fått mye anbefalt. Jeg håper den lever opp til forventningene.

Advertisements

About Rullerusk

Rullerusk er bibliotekar, litteraturviter, tegneserienerd og skravlebøtte. Vis alle innlegg av Rullerusk

9 responses to “Noen ganger må man bare gi seg

  • Torbjørn Hauken

    Så herlig å høre akkurat det en selv mener om en forferdelig oppskrytt bok! Selv slet jeg me g gjennom 100 sider…Livet er for kort til å kastes bort på dårlige tekster når det er så mange gode!1 ‘En vinterreise’ er definitivt blant de gode, mener jeg. God lesing!

  • Rullerusk

    Ja, det er jo så mange gode bøker som venter på oss, så egentlig burde man ikke ha dårlig samvittighet i det hele tatt for å legge vekk noe som ikke fenger etter en del sider. I dette tilfelle ble jeg forsåvidt litt drevet av at jeg ville finne ut hva i all verden det var folk syntes var så spennende. Når jeg kjedet vettet av meg.
    Hadde samme greia med «Blekkhjerte». Innmari hypet bok. Jeg syntes den var erketreig. Jaja. Har begynt på «Ei vinterreise» nå, og jeg liker den :)

  • Delirium

    Jeg er blant dem som likte denne boka, men jeg leste den på engelsk og tror det kan ha hatt noe med saken å gjøre. Språket er ikke like pretensiøst og over-blomstrende på engelsk som på norsk, så kan hende oversetteren må ta noe av skylda.

    Skulle du av en eller annen grunn få lyst til å plukke den opp på nytt, så test den på engelsk!

    Jeg har noen få bøker jeg har gitt opp, men det burde vært fler. Av og til leser jeg bare for å lese ting ferdig for å ha gjort det.

  • kristin

    Hei! Vi inviterer til bokbloggertreff i august, hyggelig hvis du ville være med! http://bokmerker.org/?p=6944 (Facebookevent her: http://www.facebook.com/#!/event.php?eid=102118659841381&ref=ts)

  • Rullerusk

    Delirium: Tror det egentlig ikke er oversetteren sin skyld. Er kanskje mer at setninger som høres latterlig pompøse ut på norsk, fungerer greit på andre språk. Norsk er litt mer enkelt og nøkternt i ord og tone, så det skal ikke så mye til før du er helt ute i blomsterland og det virker teit. Vet ikke om det er helt derfor, men jeg foretrekker fx å lese Murakami i engelsk oversettelse og ikke norsk. Men tror uansett av Vindens Skygge ikke helt er noe for meg.

    Kristin: Bra tiltak! Er påmeldt på fjesboka nå. .)

  • Akeleiedamen

    trodde alt lå til rette for meg da jeg lasta «Vindens skygge» inn som lydbok på podcasten….Etter tredje kvelden der jeg hadde sovna inn uten å få med meg noenting- ga jeg opp. Men som sovemiddel- ypperlig!

  • Rullerusk

    haha, bra du fikk _noe_ ut av den boka da :D

  • Day in to Night

    Godt å lese referatet ditt. Har denne boken i bokhyllen. Der har den stått i over et år. Har enda ikke begynt på den. Nå tror jeg den skal utgjør seg som pynt:) Hehe :) Orker ikke begynne på den en gang. Har hørt mye skryt av den. SÅ var veldig greit å lese hva du synes. Flott blogg! :)

  • Rullerusk

    Ja, jeg hadde funnet en annen bok hvis jeg var deg. Hyggelig at du kom innom og at du likte bloggen min. :)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: