utdrag fra ungdomsroman under arbeid

Jeg skriver og skriver. Noen ganger går det sakte, i dag går det litt bedre. Jeg hører på den nye plata til Hole som er et ganske bra soundtrack når man skriver om frustrerte tenåringsjenter.
Her er et lite utdrag til de som skulle være interessert.

«Gulvet i piercingstudioet var sjakkmønstret med svarte og hvite fliser. Luften var fylt av dempet black metal og lukten av desinfiserende såpe. Den ene veggen var fullstendig dekket av bilder. Fotografier av piercede kroppsdeler, av mennesker med arr og tatoveringer, malerier med intrikate mønstre. Isolert fra resten av kroppen så bildene av metall gjennom hud ut som underlige landskap, som noe fra en science fiction-film. Et av bildene viste en kvinnes underliv med flere rader av metallringer gjennom de lyserøde hudfoldene. Eir snudde seg raskt bort, usikker på hva hun syntes om det hun hadde sett. Ingrid hadde satt seg ned i en av stolene i rommet og bladde gjennom et magasin fra bunken på bordet foran henne. Hun slang det fra seg da en jente i tjueåra kom ut fra bakrommet. Pierceren smilte til Ingrid og sa at hun var klar nå. Hun snudde seg og gikk inn på det lille rommet igjen. Ingrid vinket på Eir. Hun måtte også være med inn.

Eir ble stående og se på pierceren som gjorde seg klar. Det lyse håret var kjevelangt på den ene siden og barbert ned til noen på millimeter på den andre. Mellom de korte hårstråene kunne Eir skimte den bleke hodebunnen. Begge armene var tatovert i mønstre i svart og rødt. Hun ba Ingrid stikke ut tunga og markerte en prikk på den med en penn. Ingrid så i speilet og sa at det så bra ut. Pierceren ba Ingrid sette seg ned på en stol. Så tok hun fram utstyret hun hadde lagt fram. De sterke vinylkledde hendene holdt nå Ingrids tunge fast med en klemme.
Ingrid så bort på Eir. Hun kunne ikke si noe, men blikket hennes hadde blitt mer nervøst, der det hadde vært selvsikkert litt tidligere. Eir smilte for å vise at alt var bra. Hun kunne ikke vise at hun syntes det var litt skummelt selv. Nåla trengte gjennom tunga. Eir hadde trodd at hun vil snu seg vekk. I stedet fortsatte hun å ha blikket festet på det som skjedde foran henne. Med bestemte bevegelser skrudde pierceren fast metallkulen på stangen som stakk ut gjennom tunga til Ingrid, og så var det over. Ingrid snudde seg mot Eir. Hun hevet øyenbrynene og gliste.
Svarte og røde prikker danset plutselig foran øynene til Eir. Hun kjente knærne svikte. Da hun kom til seg selv satt hun på gulvet og pierceren holdt et plastikkbeger med vann mot henne. Hun tok i mot begeret og tømte det. Ingrid spurte om hun klarte å reise seg nå. Eir sa ja og kom seg på beina. Hun mumlet et unnskyld. Pierceren bare lo og sa at det var ganske vanlig.»

Reklamer

About Rullerusk

Rullerusk er bibliotekar, litteraturviter, tegneserienerd og skravlebøtte. Vis alle innlegg av Rullerusk

4 responses to “utdrag fra ungdomsroman under arbeid

  • bokelskerinnen

    Du skriver godt :) Om jeg får lov å komme med noen som helst form for konstruktiv kritikk, vil jeg oppfordre deg til å forsøke å skrive scenen kun ut fra enten Ingrids eller Eirs synsvinkel. Det oppleves litt frustrerende og rotete å hoppe fra tankene til en person til en annen i løpet av en så kort stund.

    Jeg synes du har skapt deg et godt utgangspunkt, og det ene navnet du har valgt til en av personene dine, Eir, er vakkert! Krysser fingrene for at du en dag får dette antatt av et forlag!

  • Rullerusk

    Hei bokelskerinnen. Takk, det er hyggelig å høre at noen liker det. :) Også takk for kritikk, men jeg må tilstå at jeg ikke helt forstår den. Alt er skildret fra Eirs synsvinkel (det er ihvertfall min mening). Jeg skriver om hva Ingrid gjør, men det er jo fordi Eir står og ser på henne. Det er Ingrid som er den aktive i scenen. Såvidt jeg kan se skriver jeg aldri noe om hva Ingrid tenker. Men det er kanskje bare et av mange tilfeller hvor noe som virker åpenbart for forfatteren ikke nødvendigvis er det for leseren. Jeg skal definitivt ha det i bakhodet :)

  • bokelskerinnen

    Jeg kan vise de stedene det virker som om Ingrid er den mest aktive:

    «Ingrid hadde satt seg ned i en av stolene i rommet og bladde gjennom et magasin fra bunken på bordet foran henne. Hun slang det fra seg da en jente i tjueåra kom ut fra bakrommet. Pierceren smilte til Ingrid og sa at hun var klar nå. Hun snudde seg og gikk inn på det lille rommet igjen. Ingrid vinket på Eir. Hun måtte også være med inn.»

    «Ingrid så bort på Eir. Hun kunne ikke si noe, men blikket hennes hadde blitt mer nervøst, der det hadde vært selvsikkert litt tidligere.»

    Men det er som sagt bare sånn jeg opplevde det:) Det kan hende det ville hjulpet med innrykk.
    Det er ikke meningen å være slem med å si det. Jeg synes som sagt du skriver godt!

  • Rullerusk

    hm, vel som sagt er det jo Ingrid som er den aktive i scenen. Men vi ser alt fra Eirs synsvinkel. Dette blir kanskje mer klart når man har lest hele historien og er mer inne i Eirs hode og vet at det er hun som er hovedpersonen og den eneste vi får vite tankene til. Dette er jo et utdrag fra et stykke ut i manuset. Men er meget mulig at jeg bør gjøre det tydeligere at vi ser på Ingrid gjennom Eir i denne scenen.

    Og synes ikke du er slem i det hele tatt! Det er bare fint å bli opplyst om uklarheter i teksten. Det er slik man gjør en tekst bedre. :)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: