Tegneseriefest og lesedebut

En meget spennende helg står for døren. For det første åpner Oslo Comics Expo i ettermiddag. I dag og på lørdag vil en haug med tegneserieskapere og tegneserieentusiaster slå seg seg løs på Schous Plass. Det blir utstilling, foredrag og boder hvor man kan kjøpe og få signert serier. Jeg gleder meg særlig til å se og høre Becky Cloonan, Bendik Kaltenborn og Lene Ask. Fullstendig program finner du på OCXs hjemmesider.

På lørdagskvelden deles Sproingprisen ut. Dette skjer i forbindelse med den store OCX-festen på Ingensteds som jeg spår kommer til å bli kjempebra. Fjorårets fest var utrolig vellykket for min del, hovedsaklig fordi jeg fikk stå og drikke øl og skravle med min helt Brian Wood.

På lørdag arrangeres også Splittet Kjerne på Hovseter. Dit er blant andre yours truly invitert for å lese av egenprodusert litteratur. Jeg deltar med sju av mine helt nyskrevne korttekster. Antakelig blir jeg å løpe fra festivalområdet til Hovseter for så å dra videre til Sproingfesten, hektisk men gøy. Dette blir første gangen jeg leser skriveriene mine høyt for noen, og første gangen jeg deler noe jeg har skrevet med andre enn nære venner og min lille intime lesekrets her på bloggen. Jeg gleder meg og er veldig spent. Alle tekstene som leses på Splittet Kjerne blir også trykket i et lite hefte som blir å finne rundt omkring i byen etterhvert.

Som en liten teaser gir jeg dere en av korttekstene jeg skal lese her:

«Jeg sitter på en gressplen sammen med Maria. Begge er på Rød Ungdoms sommerleir for første gang. Hun er bare et år eldre enn meg, men jeg synes hun er veldig voksen. Hun har kort bustete hår, ring i nesa og en tskjorte det står Rage Against the Machine på. Vi sitter på gresset og prater. Jeg tvinner det lange håret mitt og drar i singleten jeg har arva av tanta mi. Maria viser meg hånda si. Hakekorset lyser rødt, skorpa er tørr i kantene. Maria er fra Kristiansand. Det er mange nynazister der, forteller hun. De tok henne en kveld. Hun var alene. To holdt henne fast, en skar hakekorset inn i hånda hennes. Så slapp de henne. Da hun kom hjem til kjæresten sin ville han dra ut og banke opp de som hadde gjort det. Maria sa nei. Jeg tror ikke på vold, sier hun. Jeg nikker. Ser på hånda hennes og lurer på om det vil være et arr der neste sommer eller om det ville gå helt bort.»