Poesi mens vi puster 72

ANKOMST

Så trer jeg endelig ut

i et mildere landskap

der årstidene skifter

tiden går og man

med større letthet

kan se naturen gråne

i takt med en selv

Her

der det er så lett

å kunne elske

når man vet

at alt

ugjenkallelig

går mot slutten

på nytt

skal høsten

tone ut

i sprakende farger

i drømmer om

skarpt, ensfarget

grønt?

– Johann Grip

fra samlingen Denne kjærligheten (2009)

About Rullerusk

Rullerusk er bibliotekar, litteraturviter, tegneserienerd og skravlebøtte. Vis alle innlegg av Rullerusk

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: