Vårløsning

Vårløsning er et ord som renner gjennom meg for tida. Jeg føler meg lett. Så lett at jeg nesten letter fra bakken der jeg går gjennom et stadig mer vårlig Oslo. I min siste følelsesmessige utblåsning her på bloggen skrev jeg at jeg lengtet etter å føle meg fri. Og så inntraff det, tidligere enn jeg hadde turt å håpe på. Vårløsning. Gamle spøkelser og gammel gørr ble endelig skylt ut. Jeg føler meg renset og ny.

Da vinteren var på sitt styggeste innså jeg at jeg ikke kunne huske sist jeg var skikkelig glad. Det var da jeg skjønte at jeg måtte gjøre noe med forholdet jeg var i. Så ble det slutt, og det var vondt, og jeg lurte på hvor lang tid det ville ta før jeg ble glad igjen. Jeg gjentok stadig til meg selv at til våren, til våren blir du glad. Når sola bare kommer seg, så kommer du også tilbake. Og jeg håpet at det var sant. Og det var det.

For første gang på så lenge er jeg glad med hele meg, fri med hele meg, hel med hele meg. Og jeg drømmer og jeg skriver, jeg er glad på en sånn sprudlende måte, jeg henger med nye og gamle venner og gleder meg over hvor stor pris jeg setter på dem, jeg hører på musikk på en intens måte jeg nesten hadde glemt, jeg går hjem fra nachspiel klokka halv sju på morgenen mens jeg røyker og hører på Raga Rockers, nyter å ha Oslo nesten helt for meg selv, mens vårsola stiger fram og jeg kan lukte på våren, og jeg tenker fy faen så vakkert alt er og blir litt svimmel av hvor utrolig deilig det er å være i live og tusle gjennom Oslo en tidlig morgen, fortsatt behagelig full og bare være meg og det kunne ikke vært bedre.