bare sånt jeg gjør akkurat nå

Jeg har nesten bare lest fantasybøker i år. Et hederlig unntak er Just kids, memoarene til Patti Smith, som jeg ble så glad i at jeg ikke har klart å skrive noe om den her ennå. Men ellers har det gått i episk og urban fantasy. Sånne bøker som er lette å lese, lette å forsvinne inn i. Lette å bli oppslukt av, ingenting der som får en til å tenke på alt som er og ikke er i ens eget liv. Det er kampen mellom det gode og det onde som gjelder, ikke ens egne små skuffelser og håp. Jeg gjorde noen forsøk, men The shaking woman av Siri Hustvedt og Knausgårds MK 1 ble lagt bort til fordel for Chronicles of the Necromancer og Modern Tales of Fairie.

Men i går fikk jeg beskjed om at jeg kunne hente Tomas Espedals Imot kunsten på biblioteket. Og jeg leste i den på bussen og jeg leste i den på senga helt til øynene begynte å skli igjen. Og det kjentes så godt ut å lese de ordene. Selv om mye av innholdet er trist, så blir jeg løftet opp av litteratur hvor hver setning er gjennomarbeidet og fullendt. Jeg får lyst til å lese meg gjennom alle bøkene hans, den eneste jeg har lest fra før er Gå (eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv). Jeg er tilbake i litteraturen igjen, og det er som å treffe en gammel venn som har vært uforklarlig fraværende; kjærkomment og spennende.

Fra den første siden i Imot kunsten:

Jeg er født den tolvte november i stjernetegnet Skorpionen. Det er blitt meg fortalt at når skorpionen er truet, når den er presset opp i et hjørne og ikke kan unnslippe, så løfter den giftbrodden og stikker spissen inn mellom de to panserne som beskytter skorpionkroppen; giften sprøytes inn. Våren, høsten er den årstiden jeg liker best av alle, sommeren er over, jeg kan begynne å arbeide, november, september, den niende eller nittende, den niogtyvende, jeg begynner å skrive om morgenen eller om kvelden. Det er stille i huset. Jeg er verken truet eller trengt opp i et hjørne, løfter den høyre hånden og plasserer blyantspissen mot papiret, giften sprøytes ut. Jeg skriver. Den første setningen, som å presse en nål mot huden, litt motstand, myk og nålen trenger igjennom, den glir inn og treffer blodåren; det er nødvendig å glemme.

Jeg hører plutselig mye på Neko Case. Jeg har hørt litt på henne før, men først nå sank musikken hennes virkelig inn. Jeg vet ikke helt hvorfor. Neko Case er riktig for meg nå.



I dag kl 18.30 skal jeg på Mono. Der arrangeres «Seriemord», en paneldebatt om norske og utenlandske tegneserier, hvor blant annet Øyvind Holen og Terje Thorsen vil ta til ordet. Hva som nøyaktig skal diskuteres vites ikke, men jeg tror det kan bli veldig underholdende.

Arrangementet er oppvarming til Oslo Comics Expo 2010 som arrangeres 28.-29. mai. Noe å glede seg til.

Advertisements

About Rullerusk

Rullerusk er bibliotekar, litteraturviter, tegneserienerd og skravlebøtte. Vis alle innlegg av Rullerusk

4 responses to “bare sånt jeg gjør akkurat nå

  • bai

    Eg har bare 2 månadar igjen på venteliste, så skal eg også lese Espedal.

  • Rullerusk

    Gled deg. :) Har du lest mye av ham?

  • Mikkel

    Synes Imot kunsten er det klart beste av ham jeg har lest så langt. Mye vakrere språklig enn Gå, men samtidig mye mer forståelig enn Biografi/Dagbok/Brev. Verdig prisvinner.
    Eneste minus er at han klarte å knause sitt eget gratulasjonsintervju på radio.

  • Rullerusk

    Jeg likte Gå veldig godt, men Imot kunsten er vakrere ja. Men er nysgjerrig på de andre du nevner. Har lest utdrag fra dem og likte de godt.
    Og ja, synd at både han selv og nesten alle andre klarte å knause intervjuene hans. Oh well.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: