[…]

Og hvorfor det så jævlig vanskelig å la ting gå? Slippe taket? Glem det. Det var ikke det du trodde det var. Du hadde en ide, som desverrre ble til en plan. Planer er farlig. Man drømmer og investerer så mye i dem. Også plutselig er ting annerledes. Han er annerledes, du er annerledes. Ikke slik det var i planen, i fantasien om hvordan alt det fantastiske skulle bli. Virkeligheten vrir seg og snor seg. Men sånne som meg, vi klorer oss fast til den planen vi hadde i utgangspunktet. Desperat prøve å få landskapet til å passe til kartet. Helt til det ikke går. Til både kartet og landskapet revner.

Og hva har man mistet? Ikke noe reelt egentlig. Når du gransker tingene slik de  faktisk var, ikke bare på slutten, men en god del av tida. Hva har du egentlig mistet? Egentlig ikke så mye? Sånn helt faktisk ordentlig. Men du mistet fantasien. Drømmen. Håpet om alt det som skulle bli. Det er farlig å la et annet menneske være kilden til alle framtidsdrømmer. Det ble slutt og det var ikke bare den gutten som ble borte, det var framtida. Og ja, jeg savner å ligge inntil ham om natta, noen å holde i hånda på gata, lukten av håret hans, smilet. Jeg savner ikke smålige krangler, å stadig føle meg misforstått, ute av synk, avvist og uviktig. Sett sånn helt objektivt så bør jeg vel ha det bedre nå.

Men det gjør så vondt å miste drømmen. Drømmen om alle de tingene som man må ha noen andre for å gjøre. Som å planlegge lange reiser, starte familie, eller enkle ting som å ligge oppe hele natta og prate og kysse og ikke ville sove for det betyr å være borte fra den andre. Drømmen om at man ikke kom til å holde på med seriemonogami i det uendelige og ende opp med å dø alene, mens alle andre rundt deg gifter seg og får barn og er lykkelig i alle sine dager.

Det tar tid å produsere nye drømmer og fantasier. Men jeg prøver. Og jeg prøver veldig hardt å la dem handle om bare meg. Ikke erstatte fantasien som døde med en som krever at en annen gutt tar hans plass. Jeg trenger en helt ny drøm. Nye planer som jeg kan gjennomføre helt for meg selv. Jeg vil skrive bok, jeg vil reise til New York, jeg vil skrive sangtekster, jeg vil gå ute i sola og føle meg fri. Jeg lengter så jævlig etter å føle meg fri.