(500) dager med vinter

Jeg føler meg ikke som noen god nordmann om dagen. Her har vi tidenes vinter gående og fortsatt har jeg tilgode å dra på en eneste ski- eller aketur. Jeg beveger meg minimalt ute i kulda. Jeg hutrer meg gjennom de korte turene fra innendørsvarme og inn på bussen eller trikken. Selv om jeg hadde visst hvor skistøvlene mine er så frister det betraktelig mer å sitte inne i min behagelig varme leilighet, drikke te og se på film, lese tegneserier og kose på katten. Jeg liker egentlig godt å gå på ski, men når jeg får vondt i halsen av å puste utendørs er det for kaldt for slike aktiviteteter. Og da ingen i min umiddelbare nærhet prøver å dra meg med ut så blir stua der jeg oppholder meg mest.

En av tingene jeg gjorde i stedenfor å gå på ski i dag var å se en av fjorårets mest notoriske indie-filmer, (500) Days of Summer. En meget søt og sjarmerende affære. Tom Hansen har studert arkitektur men jobber i et firma som lager gavekort. Der møter han den vakre og mystiske Summer Finn som han raskt blir overbevist om at er Den Rette. Problemet er at hun ikke har noen tro på kjærligheten og ikke vil ha noe seriøst forhold, selv etter at de blir involvert. Dette forholdet får etterhvert store konsekvenser for Toms liv.

Av og til er det vanskelig å vite om en film faktisk er bra eller om estetikken bare appellerer veldig til din personlige smak. Jeg må bare innrømme at jeg er veldig svak for hele indie-greia. Mange andre er lei denne estetikken, men jeg lar meg fortsatt sjarmere av naiv retro-stil, jenter i blomstrete kjoler, bluser, cardigans og unge menn med slips, brun dress og skulderveske, samt et dryss av referanser til tegneserier og europeisk film. For ikke å snakke om at hovedpersonen stadig dukker opp i Joy Division-tskjorter (jeg har maken!). Og ikke minst et lydbilde besående av godbiter som The Smiths, Belle and Sebastian, Feist og Regina Spektor. Jeg smelter og gir meg over, jeg innrømmer det.

Jeg tar meg selv i ønske at jeg var den mystiske Summer Finn med perfekt gjennomført stil bestående av søte kjoler, bluser og knelange skjørt og hestehale med sløyfe. Jeg har prøvd flere ganger bli like gjennomført, men jeg får det ikke til. Min garderobe forblir et evig sammensurium av ulike stiler og epoker. Og jeg mistenker at jeg uansett ikke hadde klart å slippe unna med hestehale med sløyfe. (Det skal vel godt gjøres å komme unna med det hvis man er mer enn tolv år gammel). Men jeg kan jo titte på bildene av Summer Finn og la meg inspirerere og glede meg til temperaturen igjen tillater at jeg drar fram mine kortermede retrokjoler og bluser.

Det første jeg gjorde etter å ha sett filmen var å skaffe meg soundtracket. Der fikk jeg en ny favoritt, det australske bandet The Temper Trap med den herlig låta «Sweet Desposition» fra albumet Conditions som kom i fjor.

About Rullerusk

Rullerusk er bibliotekar, litteraturviter, tegneserienerd og skravlebøtte. Vis alle innlegg av Rullerusk

4 responses to “(500) dager med vinter

  • L

    Den filmen er så fin! Jeg elsker den.

  • Rullerusk

    Ja, ikke sant? Den er litt sånn at så fort jeg hadde sett den ferdig, så fikk jeg lyst til å se den på nytt med en gang for å virkelig nyte den i fulle drag.

  • Mikkel

    For en herlig sang. Takk, det hjalp litt mot den tunge vinterdepresjonen som kicka inn da jeg oppdaget at mine arbeidsgivere hadde sendt meg feil fil og kontoret deres var stengt for dagen :)

  • Rullerusk

    Ouch, sånt er alt kjedelig. Da er det bra vi har fin musikk til å gjøre livet lysere. Uten hadde vi antakelig ikke holdt ut så veldig lenge her på planeten…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: