Poesi mens vi puster 57

I

det er alt dette:

det er vinden mellom bygningene

det er de blafrende bladene i parken

det er de fjerne bønneropene,

trikkeskinnene gjennom gatene –

det er folk, møter, det er ord

det er broer mellom alle med lunger

det er regnet når det faller

mot fuktige fortau, dryppende takrenner,

en åpen port inn til en mørk bakgård

til en kald oppgang, en fremmed leilighet

til bokreoler og et gammelt biljardbord

til noe du kaller hjem

til en ukjent datter, et annet liv –

jeg går mot oktober eller november

og det er alt dette

og hvordan jeg rabler ned ordene

mumler og tenker: hva var det?

er-det-her-du-bor?

rable over ord, falle om

og bli liggende på gulvet,

vinteren hadde kommet

over natten

– Thomas Marco Blatt

utdrag fra Overalt bor det folk (2008)