Poesi mens vi puster 55

Bølgene i hendene hans er sjøen
han merker det ikke selv, at han går og går
they say he wandered very far, very far, over land and sea
og alle klærne mine ligger igjen på gulvet.
Det er vi som svømmer i det tjernet vi syklet til.
Hud mot hud under vann.
Han løftet og senket meg med bare fingrene.
vi veide like mye som to vannliljer tilsammen
de to liljevekstene som vokste inn i hverandre
fra gravene til Bendik og Årolilja.



– Camilla Groth

fra samlingen Nature Boy (2008)

Reklamer

About Rullerusk

Rullerusk er bibliotekar, litteraturviter, tegneserienerd og skravlebøtte. Vis alle innlegg av Rullerusk

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: