Løper opp den åsen nok en gang

Hva er best, originalen eller kopien? Mange vil sverge på at originalen i de aller fleste tilfeller er best. Men når det kommer til musikk skjer det stadig vekk at jeg synes coverversjonen er best. «Hjernen er alene» vil fx alltid være Seigmen sin låt for meg, ikke deLillos. «Hurt» er best når Johnny Cash synger den, ikke Trent Reznor. Noen ganger kan man sette like stor pris på både original og kopi. Fx er Jeff Buckleys «Halleluja» like ekte og hjerteskjærende som Leonard Cohens (mens alle andre versjoner er blasfemi).

Jeg kom til å tenke på alt dette da jeg for litt siden kom over Placebos cover av «Running up that hill». Jeg begynte for en stund tilbake å høre på Kate Bush. Og mitt møte med henne førte da gjennom en coverlåt til en gjenforening med Placebo. Placebo var et typisk band som jeg forelsket meg i på videregående men så i likhet med mange andre ting følte at jeg vokste i fra. Jeg har ikke hørt på dem på mange år. Jeg så dem såvidt på Roskilde i 2004(?) og var ikke spesielt imponert. Men da jeg så livefremføringen av «Running up that hill» begynte min gamle flamme å blafre igjen og igjen fikk jeg deilig gåsehud av stemmen til Brian Molko.

Så her er cover og original. Så kan dere selv bestemme hvilken dere liker best.

Advertisements

About Rullerusk

Rullerusk er bibliotekar, litteraturviter, tegneserienerd og skravlebøtte. Vis alle innlegg av Rullerusk

5 responses to “Løper opp den åsen nok en gang

  • vaarloek

    neinei, John Cale’s versjon er IKKE blasfemi, det er jo den Jeff’ern bygde sin på! her: http://www.youtube.com/watch?v=ckbdLVX736U

    når det er sagt: coverversjoner som IKKE er originalen, altså covre der artistene faktisk har gjort noe med låta, re-tolka den, DET er bra. de tilfører noe til originalen også, det blir som musikalsk intertekstualitet (liksom); hver nye versjon gir de tidligere versjonene ekstra dybde, subtext. hirr hirr.

  • Rullerusk

    Hadde ikke hørt John Cale sin versjon før. Ganske fin, men synes fortsatt Jeffern gjør den bedre, selv om han altså tar etter Cale. Enig i at det er nytolkninger av låter som gjør seg, ren kopiering er bare kjedelig. Kom forresten på at jeg ble litt fuktig i øynene da søsknene Rufus og Martha Wainwright framførte «Halleluja» sammen under en konsert på Roskilde.

  • vaarloek

    joda, men hedres den som hedres bør ;) tror bare jeg fikk buckley og alt buckley-relatert i halsen etter storhype sist på vgs og idol (herreguuud, idol!). sånt som skjer. forresten er Susannah Wallumrøds cover av Hallelujah temmelig fin den og.

  • Rullerusk

    Ja, for all del. Jeg tro jeg oppdaget Buckley sånn litt av meg selv en gang i de første studentårene, så jeg har fortsatt en litt sånn følelse av at han er bare min.

    Jeg må innrømme at jeg synes versjonen til Susanna er ganske kjedelig. Pleier å skippe rett videre til It’s a long way to the top. Lurer på om det ikke var hun som uttalte at hun angret på at hun covret den, særlig fordi den kom på omtrent samme tid de såkalte Gitarkameratene 2 ga ut sin versjon, hvis jeg ikke husker helt feil.

  • vaarloek

    jo, den kom nok da. kan nok også ha bidratt til at jeg syns den var så fin, all den tid hallelujahkameratene ikke akkurat … gir noe nytt til låta, for å si det snilt. eller bidro det minste til at den ble DREPT i alle radiostasjoner og tv-kanaler og generelt sett den norske offentligheten.

    hei, hvem sa at ironien var død? nonono.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: